f.v. Trygve, Aron og Frankie i det okkuperte huset Homsøgata 8.
f.v. Trygve, Aron og Frankie i det okkuperte huset Homsøgata 8.

Velkommen til Homsøgata

Skeive ungdommer har okkupert Tromsøgata 8 i Oslo for å lage et autonomt byøkologisk kollektiv.

Publisert Sist oppdatert

Under parolen «Folk trenger hus, hus trenger folk», har en gjeng skeive ungdommer tatt seg inn i Tromsøgata 8 og erklært huset som et byøkologisk og autonomt kollektiv.

Tromsøgata 8 ligger på Rodeløkka i Oslo og kan spores tilbake til midten av 1800-tallet. Rodeløkka var en levende bydel fram til andre verdenskrig. Da satte forfallet inn.

Reguleringsplanene på 1930-tallet gikk ut på total sanering og bygging av fire etasjes boligblokker. Krigen og vareknappheten sørget imidlertid for at dette ikke ble satt ut i livet.

Først på midten av 1950-tallet kom saneringsspørsmålet opp for alvor. Men nå kom også motforestillingene. Byantikvaren satte i 1964 fram et forslag til bevaring som omfattet nærmere ett hundre eiendommer. I 1968 modererte han det til omlag halvparten, men gikk i 1973 tilbake og ba om full bevaring. Bystyret hadde saneringen oppe som sak i 1970 og vedtok da at kommunen skulle kjøpe eiendommene og starte planleggingen. I løpet av de fem årene det tok snudde trenden. I 1975 vedtok bystyret at sanering i det alt vesentlige skulle erstattes med rehabilitering.

I dag er ligger Rodeløkka der stort sett som før, selv om enkelte nye hus er kommet til i ytterkantene. Gatene er stadig like trange, og de gamle husene er pusset opp. Men mye av miljøet er likevel borte. For når «saneringsmodne rønner» blir til «boliger med miljø og særpreg», skiftes også det meste av beboerne ut, også kalt gentrifisering.

Kamp mot gentrifisering
Det er nettopp kamp mot gentrifisering og behovet for boliger som førte til husokkupasjonen.
– Flere og flere mennesker, og da spesielt unge, sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Samtidig står det et titalls tomme bygg i Oslo som bare forfaller, mange av dem eies av Oslo kommune, sier Frankie, en av okkupantene, til BLIKK.

– Det er ikke bare det at vi ikke kommer oss inn på boligmarkedet. Vi kommer oss ikke en gang inn på leiemarkedet med de prisene som finnes i dag, sier Frankie til BLIKK.

Okkupantene BLIKK møter bruker kun fornavn og velger å maskere seg på bilde. Grunnen er at husokkupasjon regnes som en ulovlig handling.

Tromsøgata 8 på Rodeløkka i Oslo.
Tromsøgata 8 på Rodeløkka i Oslo.

Åpen dør
Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter, samt fem hybler. Bygget disponeres av Boligbygg og rommet tidligere Ungbo-leiligheter. Bygget har nå stått tomt i flere år, med forfall som konsekvens. Det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet og Boligbygg har vurdert salg av huset, både på grunn av tilstanden og høye kostnader til drift, selv etter en rehabilitering.

Husokkupantene tok seg inn i Tromsøgata 8 onsdag 29. januar i år.
– Vi brukte tid på å speide etter mulige bygg, sier Trygve, en av okkupantene.
– Vi hadde en liste over mulige bygg som alle står tomme.

Valget falt så på Tromsøgata 8.
– Døren sto åpen når vi tok oss inn, sier Frankie til BLIKK, der vi sitter rundt et bord i det som fungerer som husets fellesrom. Det er både lys og varme i huset.
– Huset var klar til å tas. Når vi kom inn var det veldig skittent og vi måtte vaske det ned fra gulv til tak.

Det er ikke første gang huset opplever okkupasjon.
– Sist det var okkupasjon her var i 1982 og da ble resultatet Ungbo-leiligheter. Nå som bygget har stått tomt så lenge, er målet vårt å få i stand en ny leieavtale med Oslo kommune.

Informasjonsbrev til naboene på Rodeløkka.
Informasjonsbrev til naboene på Rodeløkka.

Vil bidra i lokalsamfunnet
Okkupantene har altså bodd i huset siden 29. januar, og de forteller at politiet allerede har vært på besøk. – Vi slipper ikke politiet inn døra, men snakker med dem gjennom vinduet. Politiet har ikke hjemmel til å kaste oss ut på eget initiativ. Det er huseier som må opprette en sak og da er det en tvist mellom oss som okkupanter og Oslo kommune som eier av huset, sier Aron, en av okkupantene.

At Boligbygg bruker brannsikkerhet som argument for å la huset stå tomt, bekymrer ikke okkupantene.
– Vi har satt opp brannvarslere i alle rom. Vi har branntepper og vi har kjøpt brannslukkere. Vi har i praksis brannsikret eiendommen, sier Frankie.
– Vi har ikke ødelagt noe på eiendommen. Vi har faktisk oppgradert huset.

Homsøgata 8 er okkupert av queers og huset skal være et tilbud til ungdom som bryter med samfunnets normer. Mange vil rynke på nesen og spørre seg: hvorfor kan denne gjengen ta seg til rette på denne måten?
– Det å ta seg til rette i byen vår er hver enkelt persons rett. Tromsøgata 8 er et hus som har stått tomt i lang tid. Det er et tomt hus ingen benytter seg av og vi mener det er en større forbrytelse enn vår okkupasjon, sier Frankie.

Okkupasjonen har som mål å være et sosialt prosjekt. – Vi er en gjeng sosiale personer som ønsker å bidra til lokalsamfunnet.
– Hvordan har dere blitt mottatt av naboer?
– Veldig positivt. Mange av naboene her på Rodeløkka har vært bekymret for huset, nettopp fordi det har stått tomt og forfaller, sier Trygve.
– Jeg har møtt naboer som har klaget til kommunen fordi vinduer i huset har stått åpne, noe som fører til fukt og råte.

Strategien er klar hvis politiet banker på.
Strategien er klar hvis politiet banker på.

– Vi er våkne
Okkupantene i Homsøgata 8 er en mangfoldig gjeng. Det de har felles er et ønske om å motvirke gentrifisering av bydeler i Oslo.
– Vi er ikke en hvit ungdomsflokk. Vi er heller ikke en streit ungdomsflokk. Vi er ikke kun cis-folk. Dette huset skal være en sikker sone for de som faller utenfor majoritetssamfunnet.

Neste steg på agendaen er å få Oslo kommune i tale for å jobbe fram en eventuell avtale om leieforhold. Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) er en som allerede har engasjert seg og heier på okkupantene. På sin egen blogg skriver Johansen: «Bra at folk tar huset i bruk»

Ungdommene er forberedt på motstand og vil forvare okkupasjonen så langt det er mulig.
– Vi er våkne og har folk som passer på hele døgnet. Begrep som byøkologi har blitt veldig trendy nå, men det er et resultat av nettopp husokkupasjoner. Hvis Oslo kommune skal sole seg i slike begreper må de huske på hvor dette fokuset kom fra. Det oppstod som følge av nettopp husokkupasjoner og autonome miljøer, sier Frankie.