Dj, produsent og transikon Honey Dijon er et kjent navn på klubbscenen verden over. Nå står Oslo og Jaeger for tur.

Honey Dijon er født og oppvokst i Chicago, housemusikkens hjemby. Byen har et rikt lappeteppe å by på med hensyn til housemusikk og Honey Dijon ble en del av klubbkulturen i byen allerede som tenåring. Hun fikk gå på klubb med foreldrenes velsignelse, så lenge det ikke gitt utover skolegangen. Dijon møtte og ble tatt under vingene til djs og produsenter som Derrick Carter, Mark Farina og Greenskeepers.

Da hun senere flyttet til New York ble hun introdusert for kjente klubbnavn som Danny Tenaglia. Det var også i New York at hun ble kjent med et transmiljø.
«Du vet, når du lar deg selv være deg selv, vil skjebnen føre mennesker inn i livet ditt. Som mange transkvinner var jeg også en showgirl i mange år. Jeg hadde min egen klubbkveld som het A Taste of Honey hvor jeg mimet etter dansemusikk, preiket dritt i mikrofonen og fornærmet folk – du vet … Jeg var danser før jeg ble dj. Jeg tror dansingen førte meg inn i dj-rollen,» sier Honey Dijon i et intervju med det britiske magasinet i-D.

Klubbkultur under press
Klubbkulturen i Chicago og New York visket ut grensene og dansegulvet var et sted hvor alt smeltet sammen, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet, opphav og sosial klasse. Det er noe som også kjennetegner mye av klubbscenen i Europa.

Men som med all annen undergrunnskultur er også klubbkulturen under press.
«Kulturen har virkelig endret seg og domineres av hvite, heterofile cismenn,» sier Honey Dijon i intervjuet med Channel 4 News. Hun forklarer det med en hendelse,
«Da Frankie Knuckles døde [31. mars 2014, 59 år gammel], så døde den siste store svarte og skeive deejayen sammen med han.»

Transaktivist og globetrotter
Honey Dijon turnerer verden over som dj, men med i kofferten har hun også et ønske om å endre verden – og spesielt verdens syn på transfolk.
«Det er viktig å være synlig for å kunne forstå hva som er mulig,» sier hun til Channel 4 News.

Synligheten og aktivismen hennes har blant annet ført henne inn i MoMA PS1, en avdeling av Museum of Moderen Art i New York, hvor hun i 2017 deltok i paneldebatten «Remixing Gender, Technology and Music» sammen med dj Sprinkles, også kjent som Terre Thaemlitz – som besøkte Oslo nylig og spilte på Jaeger og viste film på Kunstnernes Hus.

Honey Dijon. Foto: Liaison Artists.

Konstant endring
Ikke spør Honey Dijon om når hun startet sin egen transisjon.
«Jeg hater det ordet!» sier hun til i-D.
«Jeg foretrekker ”journey to truth», fordi vi er alle i en transisjon. Alle går fra ung til gammel og vi er alle i konstant endring.»

Hun ønsker heller ikke å være en «profesjonell transkvinne.»
«Før du ser kjønnsidentiteten min, ser du en svart kvinne. Jeg går gjennom livet som en kvinne, en svart kvinne – og ser du nærmere etter, så ser du at jeg er trans. Trans er nummer tre på listen,» sier Dijon til i-D og forteller at det er tre punkter som påvirker hvordan hun tas imot i en musikkverden som i hovedsak domineres av hvite, heteronormative cismenn.

«Absolutt. Alt jeg har blitt utskjelt for, mobbet på grunn av og blitt fortalt er feil, har gjort at jeg skiller meg ut og er et alternativ.»

Autentisk klubbkultur
Honey Dijon er optimistisk med hensyn til dagens klubbkultur og tror der er en endring på gang. Endringer som vil ta kulturen tilbake til den tiden da alt smeltet sammen på dansegulvet – uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell orientering.
«Det er en kreativ industri og folk virker mer opptatt av det autentiske nå. Det er en ny generasjon på vei som ikke holdes fanget i gamle ideer om hva kvinner og queers kan og klarer kunstnerisk. Det er på tide,» sier Honey Dijon til i-D.

Dellas Drivhus, lørdag 14. april, med Honey Dijon og DELLA, kl. 23, Jaeger, Grensen 9.
Mer info: Dellas Drivhus på Jaeger