Hotellgjesten

Publisert

Marius Hagen vant ikke «Paradise Hotel», men han ble Norges første homse som fikk sjekke inn på hotellet. Blikk: Intervjuet her er gjort før siste «Paradise Hotel»-episode er sendt. Men nå som bladet er ute, vet alle leserne våre hvem som vant – hva vil du si til dem? Marius: Jeg håper de har vært fornøyde med sesongen, og at de syns vinnerne er verdige. Blikk: Du sitter altså her og vet hvem som gikk av med seieren – det gjør ikke vi, hvor vanskelig er det å holde på hemmeligheten?Marius: Det hadde ikke vært noe moro i det hele tatt hvis folk hadde visst det. Mamma har sittet nervøs foran hver sending, og ville gjerne vite hvem som vant, men jeg syns det er morsomt å ikke skulle fortelle det. Blikk: Men hva vil du brukt gevinsten på 300 000 kroner til?Marius: Jeg ville først tatt billappen og kjøpt meg bil. Men vet ikke helt hvilken, for jeg har ikke greie på bil. Ikke en bestemorbil, men den trenger ikke være fancy. Kanskje jeg ville lagt av noen penger til bolig eller studier. Jeg tenker litt på film og tv-studier i framtida. Blikk: Hva sa foreldrene dine da du fortalte dem at du skulle være med i PH?Marius: Først sa mamma «å, nei», men jeg fikk fortalt henne om prosessen og hvordan PH egentlig er. Etter det var hun veldig for at jeg skulle være med. Hun syns jeg gjorde en bra figur. Blikk: Hva sa vennene dine?Marius: De syns det var kongekult, og samtidig fikk de litt sjokk. Jeg fortalte det til dem på litt alternative måter. En fikk åpne et brev som faktisk var fra serien, og en annen fikk åpne en koffert hvor nattbordsbildet mitt fra hotellet lå.

Fyll ja, sex nei

Blikk: Du skrev at du er bifil i søknaden din til PH, hvorfor det?Marius: Da jeg søkte var jeg ikke helt sikker på om jeg var homo eller bi, men da jeg kom på førstegangsintervjuet rettet jeg det opp det, for da var jeg sikker. Sju måneder hadde gått fra jeg sendte søknaden til jeg kom på førstegangsintervju. Jeg trengte litt tid på å finne ut av det selv. Blikk: Hvordan var det å være den eneste homoen?Marius: Jeg trodde TV3 skulle tatt med i hvert fall to når de først skulle ha inn homofile på hotellet. Jeg gikk og ventet på at det skulle komme inn en til. Men jeg hadde det bra selv om jeg var den eneste. Gutta var åpne, så jeg trengte ikke andre homser for å få rota litt på festene. Blikk: Hva var det pinligste du opplevde?Marius: Jeg grudde meg mest til at den andre festen der jeg hadde blitt litt for full, skulle vises på tv. Det ble mye tequila, og jeg glemte litt hvor jeg var. Jeg snubla blant annet over en stol. Det pinligste var ikke å huske hva jeg gjorde og sa. Blikk: Før du sjekket inn, sa du at du ikke ville ha sex på tv. Hvorfor er det verre enn å være full?Marius: Jeg vil ikke at familie eller fremmede skal se meg ha sex, for sex er en personlig greie. Jeg ville heller ikke se meg selv ha det på tv, og jeg er ikke så desperat at jeg ikke klarer å holde meg i to måneder. Jeg ville bare være akkurat den jeg er, og gjøre alle de sprø sprellene som jeg ellers ville gjort. Folk kan se meg være drita full på byen, men de ser meg ikke ha sex på byen.

Showmann på Kos

Blikk: Er det noe annet de aldri får se deg gjøre?Marius: Jeg er redd for hester, og du skal jobbe ganske hardt for å få meg opp på en hesterygg. Hester er livsfarlige. De vil bare kaste meg av og trampe på meg. Blikk: Hva håper du at «Paradise Hotel» skal gjøre for karrieren din?Marius: Jeg var ikke med for å skaffe meg en karriere, men jeg synes oppmerksomhet er morsomt. Jeg var med fordi jeg fikk være i Mexico og delta i et spill jeg ikke kunne få oppleve noe annet sted. Blikk: Men fikk du sett noe av Mexico?Marius: Jeg fikk sett en krokodille på veien til hotellet. Hotellet ligger øde og isolert til, og vi reiste ikke rundt. Blikk: Du er bartender på Kos i Hellas, er det fordi du liker å reise?Marius: Jeg elsker bartenderyrket, og å reise og treffe nye mennesker. Jobben min er å feste, være showmann og få folk til å være med på festen. Jeg er en showbartender. I tillegg får jeg betalt for det. Jeg digger partytriks og flørting, for det er moro og uskyldig, og det ligger ikke noe bak det. Blikk: Hva har du alltid med deg på reise?Marius: Fleeringflaska. En uknuselig barflaske som jeg øver meg på å trikse med. Jeg er altfor rastløs til bare å ligge og sole meg. Blikk: Oppsøker du homosteder?Marius: Jeg reiser ikke så mye, egentlig. Jeg har dratt til Gran Canaria og da er jeg på Yumbo, for jeg kjenner folk der. Når jeg er i Oslo, er jeg fra tid til annen på Elsker.

Pingvinen Vidar

Blikk: Har livet ditt endret seg etter PH?Marius: Livet mitt er så å si akkurat som før, men folk snur seg litt etter meg på gata. Noen sier at de ikke tror at jeg er homo og mener at jeg er for macho eller at jeg snakker for«normalt». Men jeg bryr meg ikke så mye om det. Blikk: Mange seere synes også du er kul og sjarmerende, hvordan er du oppdratt?Marius: Mamma var flink med meg, haha ... Nei da, jeg tar det på egen kappe. Jeg lærte å takle mennesker da jeg var ute og reiste. Jeg hadde en sjef som blant annet kastet is på bartenderne, og samlet oss og laget en liste over hva han hatet med oss når han hadde en dårlig dag. Jeg har lært meg å gjøre det motsatte, oppføre meg og behandle andre mennesker bra. Blikk: Har du noen du ser opp til? 'Marius: Harry Potter er helten min fordi han kan trylle. Å kunne hatt en tryllestav og faktisk kunne tryllet, hadde vært helt sinnssykt. Så kunne jeg kjempet mot det onde. Jeg har ingenkjente personer som forbilder. Blikk: Men du har en pingvin. Fortell historien om det!Marius: Jeg har alltid vært veldig glad i pingviner. De er fantastisk søte. På Kos var de en ice­breaker. Jeg og kollegaen min gikk på stranda og spurte: «Hei, liker du pingviner»? Slik ble vi kjent med folk, og pingvinen ble etter hvert et symbol. Folk trykket pingviner på t-skjortene sine, så den ideelle gaven ble da å adoptere en pingvin til meg. Nå får jeg oppdateringer på mail om hvordan pingvinen Vidar, som han heter, har det. Blikk: Hva slags type venner har du?Marius: De er positive og synes ikke noe om å sitte stille. Vi skal helst ut å gjøre noe, spille brettspill, ta en kaffe på Fridays og skravle i timesvis, spille laserspill på Megazone, dra på kino eller bowle. Men det må være en eller annen type aktivitet.

Bill mrk: Babyface

Blikk: Hvordan fortalte du vennene dine at du er homo?Marius: Jeg bare fortalte det en dag. De tok det bra. Sa bare ok og ikke så mye mer enn det. «Kjør på», sa de, og så hadde de et forslag til en type jeg måtte sjekke ut. Men han var ikke noe for meg. Blikk: Hvordan ser du for deg framtida. Mer party, eller mann og familie?Marius: Jeg må ha party en liten stund til. Så vil tida vise. Jeg har ingen planer om å få meg kjæreste, men jeg er åpen for det. Blikk: Du skriver på bloggen din at du aldri har vært forelsket. Hvordan vet du at du er homo, da?Marius: Det gikk ganske enkelt et lys opp for meg. Blikk: Se på dette som en kontaktannonse; Beskriv drømmekjæresten din.Marius: Personlighet er viktig, og utseende er veldig, veldig viktig. Jeg snur meg ikke etter hvem som helst. Store muskler gir meg ingen ting, men han må være greit trent og gjerne litt babyface. Noe liknende meg selv, selv om det kanskje høres klysete ut. Han må være livsglad, utadvent og leken. Like å reise og være positiv og snill. Blikk: Hvordan vil en date foregå hvis du har regien?Marius: Jeg kunne klart å være romantisk, men jeg har ikke så mye erfaring med det. Daten ville da foregått på en båt med litt reker og vin. Gjerne i Karibia, men det kunne vært her i Norge også. Men jeg ville mye heller vært på en ekstremdate. Hoppet i strikk for eksempel. Jeg er ikke så fan av roser.