Hudfletter raddiser

Publisert

Homofile får det verre i deler av verden. Situasjonen i Norge er heller ikke så god som mange tror, mener Jahn Otto Johansen som nå er ute med boka «Rosa Triangel». Jahn Otto Johansen er journalist og forfatter og var sjefredaktør i Dagbladet 1977-1984. Han var også NRK-medarbeider i flere perioder, utenrikssjef 1966-1975, senere korrespondent i Washington, Moskva og Berlin og har skrevet mer enn 60 bøker. Nå er han aktuell med «Rosa Triangel. Forfølgelsen av homofile». Dette er fjerde bok i «Minoritetsbiblioteket», utgitt på hans eget forlag, Kultur og utenriks. De tre foregående i serien handlet om jøder, sigøynere og tatere. Kanskje må det en etter eget utsagn «overaktiv hetero» til for å sjekke hvor dypt aksepten for homofili i Norge virkelig stikker? Medieveteranen Jahn Otto Johansen advarer i alle fall mot optimisme i sin nye bok om nettopp forfølgelsen av homofile før og nå. – Det gjenstår mye mer enn man tror, også her i landet. Den politisk korrekte toleransen stikker ikke dypt. Skraper man litt i overflaten rundt et kafébord eller i et jaktlag, tyter homohetsen straks ut, sier Johansen. Han snakker av egen erfaring, også fersk sådan, for selv i en alder av 77 år holder den ivrige sigarrøykeren koken i samfunns- og selskapslivet. – I fjor høst satt jeg på en kafé med venner og bekjente, alle venstreradikale, alle med høyere utdanning. Vi hadde drukket, men ikke mye. Jeg husker ikke eksakt hva som utløste det. Kanskje gikk en homse forbi. Plutselig viste folk seg å være fulle av avsky mot homofile. Ingen hadde derimot noen problemer med muslimer, sier Jahn Otto Johansen til Blikk. Men nei, Johansen vil ikke møte homohets med muslimhets.– De siste årene har vi sett flere alvorlige fysiske overgrep mot homofile – i Bergen, Arendal og Oslo. I tillegg kommer mindre alvorlige saker. De fysiske angrepene har etniske nordmenn stått for. Andre former for trakassering har vi sett også fra muslimer med utenlandsk bakgrunn.  

De paddeflate

En venn, en homofil kunstner, betrodde nylig Johansen at han ikke våget å gå ute i visse deler av Oslo av frykt for tilrop eller noe verre. Han siktet ikke bare til Grønland og Tøyen. Poenget er altså ikke at muslimer nødvendigvis er verre enn kristne, pakistanere verre enn sørlendinger, men at det vi gjerne kaller «offentligheten» behandler overgriperne ulikt. – Jeg fatter ikke at norske radikale og feministiske akademikere kan unnlate å gi modige muslimske dissidenter som Sara Mats Azmeh Rasmussen, Kadra Jusuf og Amal Aden full støtte. Jeg fatter ikke at de kan godta muslimske organisasjoner som snakker ullent om steining av homofile så lenge de bare ikke vil steine dem i Norge, sier Johansen. – Dette gjelder ikke alle radikale og feminister, men de det gjelder dropper grunnleggende prinsipper og legger seg i stedet paddeflate for en angivelig reformist som Tariq Ramadan, som selv innenfor sin egen trosretning anklages for å tale med to tunger. Johansen følger opp angrepet på velutdannede raddiser og feminister.– Hvis de ikke snart kommer til sannhets erkjennelse, kan deres svik bli like stort som datidas akademikeres aksept av nasjonalsosialismen, stalinismen og Pol Pot.  

Ondskapsfull Monsen

Johansen skriver en hel del også om den homopolitiske debatten i Norge de siste årene, blant annet om splittelsen som oppsto i kjølvannet av at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris i 2009. Her har han stor sympati for Kim Frieles reaksjon både mot pristildelingen og mot homofile som støttet den (undertegnede var en av dem). Johansen skriver riktignok noe tvetydig at han ikke vil kritisere tildelingen, men samtidig at den «ikke er blant de klokeste avgjørelsene Fritt Ord har tatt». Hvor han står er likevel klart. – Jeg er ytringsfrihetsfundamentalist, men Monsens ondskapsfulle form burde ikke vært premiert. Og jeg finner en viss glede i å kunne kritisere tildelingen i en bok Fritt Ord har finansiert, sier Johansen til Blikk. Journalistveteranen snakker med et sjeldent engasjement. Han er så opptatt av Norge i dag at det ikke er lett å få ham til å snakke om andre land og tidsavsnitt, som tross alt fyller brorparten av den nye boka. Men med den siste salven over kom sjansen til å skru over til nazismen. – Du kan ikke stole på akademikere, såkalt intellektuelle. Vi har sett det gang på gang gjennom årene. Det var ikke Joseph Goebbels som startet å brenne jødiske bøker på bål i 30-årene, det var hissige studenter, sier Johansen.  

Ekstra jævlige

I boka gjennomgås Adolf Hitlers og Heinrich Himmlers – sistnevnte var galest, ifølge Johansen – forfølgelse av homofile før og under andre verdenskrig. Det er velkjent at også mange homser (ikke lesber) havnet i konsentrasjonsleirer sammen med jøder, sigøynere, tatere, Jehovas vitner, polakker og diverse politiske dissidenter. Trolig ble om lag 50 000 dømt etter nazistenes skjerpede paragraf 175, som forbød homofili. Mellom ti og femten tusen havnet i konsentrasjonsleirer. Over halvparten av dem døde der, en større andel enn for andre grupper. Her er et viktig poeng: Selv om omfanget ikke er så stort som det før ble hevdet, og selv om homofile – i motsetning til hva situasjonen var for jøder – ikke ble forsøkt systematisk utryddet, ble mennene med rosa trekant på fangedrakten dårligere behandlet. – SS-folk og andre voktere var ekstra jævlige mot homofile. De sto dessuten nederst på rangstigen blant fangene, og ble trakassert av jøder og sigøynere også. De homofile var dessuten få, så de hadde ingen større gruppe å søke beskyttelse innenfor, sier Johansen. Styggest av alt var kanskje slutten på krigen.– Da ble homofile oftest nektet å delta i feiringen av freden. Med de alliertes velsignelse, ble de i stedet puttet i fengsel igjen for å fullføre straffen nazi-Tyskland hadde dømt dem til, sier Jahn Otto Johansen.  

Paulus var verst

I boka påpeker Johansen at kun sosialdemokratene forsvarte homofile da ting begynte å dra seg til på 1930-tallet. Gruppene lenger ut mot venstre gjorde det ikke. – De tyske kommunistene var påvirket av de russiske bolsjevikenes holdninger. Josef Stalin tålte homofile like lite som han tålte jøder, og det selv om noen av hans nærmeste var i hvert fall bifile, sier Johansen. Nettopp i Russland opplever homofile i dag svært vanskelige kår, noe Johansen skriver om i kapitlene som omhandler vår tid.– Det henger sammen med at den ortodokse kirken har fått friere spillerom etter kommunismens fall. Vi ser det samme i andre ortodokse land som Serbia og Romania. Situasjonen for homofile i de tidligere kommuniststatene er jevnt over blitt verre etter demokratiseringen. Det gjelder ikke bare ortodokse land, også i katolske Polen, der homser og lesber kunne leve direkte godt under kommunismen. Grunnen er slappere sosial kontroll og at religionene får friere spillerom.

– Homohat koker alltid ned til religion?

– Alltid. Og det gjelder alle store religioner unntatt buddhismen og jødedommen, som er mer sammensatte. Innenfor kristendommen brukes de samme bibelstedene av katolikker, ortodokse og protestanter. De sistnevnte er for øvrig ikke alltid bedre. Det er utvandrede amerikanske protestanter som har gjort Uganda til et helvete for homofile i dag. Og apostelen Paulus er verst. Jeg tror han var skaphomse, det er den eneste rimelige forklaringen på homohatet hans.

Holocaust

• Holocaust kommer av det greske ordet holokauston som betyr «brennoffer» og er den engelske betegnelsen på nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig. • Mellom 1933 og 1945 ble nesten 100.000 menn arrestert mistenkt for brudd på straffelovens paragraf 175 som forbød homoseksualitet mellom menn. 50.000 av dem ble fengslet. • Nazistenes engasjement for å finne en kur mot homoseksualitet innebefattet medisinske eksperimenter som førte til sykdom, lemlestelse og død. Forsøkene ga ingen vitenskapelig kunnskap. Da krigen var over ble det ikke reist en eneste rettssak mot leger eller forskere som var involvert i eksperimenter mot homofile. Kun en lege - Carl Wernet, ble navngitt. Han rømte til Sør-Amerika, og det ble aldri reist sak. • Forsking i konsentrasjonsleiren Sachsenhausens arkiver viste at mange av fangene med rosa trekant ofte havnet i det såkalte klinkerwerk hvor, på grunn av ekstremt harde arbeidsforhold, overlevelsestiden kun var tre måneder. Fra og med sommeren 1942 er det blitt funnet dokumentasjon på målrettede drap på fanger med rosa trekant. • I 1996 ble det avholdt en internasjonal fagkongress om den tilbakeholdte godtgjørelsen for homofile ofre. I slutterklæringen fra kongressen het det at ved siden av individuell godtgjørelse for de få overlevende, var det nødvendig med en generell oppreisning for alle homofile. Kilde: Rüdiger Lautmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Bremen, en av verdens fremste eksperter på nazistenes forfølgelse av homofile.  

Powered by Labrador CMS