Kronikk

Hva har det tyske valget å si for skeive?

Med et høyreekstremt parti som landets nest største og en skremmende allianse ledet av USA, står skeive overfor en usikker fremtid. For å bøte på dette, må Europa ta seg sammen.

Fra venstre: AfD-leder Alice Weidel, CDU/CSU-leder Friedrich Merz og SPD-leder Olaf Scholz.
Publisert Sist oppdatert

Valget oppsumert

For å danne en flertallsregjering trenger det kristenkonservative partiet CDU/CSU, med Friedrich Merz som leder, bare å samarbeide met ett annet parti.

Å samarbeide med det høyreekstreme og populistiske partiet Fda er utelukket. 

Derfor blir det mest sannsynlig et topartssamarbeid med Olaf Schols sitt sosialdemokratiske parti, SPD.

Europas største land og økonomi har nylig gjennomført valg. Lite tyder på at man vil få en kansler i Tyskland, lignende Donald Trump,  som fekter kulturkrig og gjør hverdagen livstruende for skeive, og spesielt transpersoner. 

Likevel ser man en mulig allianse forme seg, hvor blant annet angrepene mot transpersoners rettigheter vil stå sentralt. I tillegg til en kanslerer som har brutt en årelang tradisjon, å samarbeidet med det tyske høyre-ekstreme partiet AfD. 

Se valgopslutningen til de tyske partiene lenger ned i saken.

Hva skjedde med valget? 

Det som har dominert under valgkampen i Tyskland, er sikkerhetspolitikk, økonomi og innvandring. Spørsmål om hvordan man skal få til fred i Ukraina, og hvordan håndtere Russland sin krigføring har vært spesielt sentrale.

Og det er særlig et sted skoen trykker, nemlig forholdet til USA. Tyskland er helt avhengig av USAs sikkerhetsgaranti. Dette ettersom Tyskland ikke selv har atomvåpen, noe USA, Russland og andre stormakter i Eruopa har. 

Donald Trump og hans administrasjon har derimot gjort det tydelig hvem de ønsker at skal styre Tyskland, og Europa, fremover.

Verdens største militærmakt støttet nemlig AfD under valgkampen.

Denne døren åpner opp for å se den mørke og stadig voksende underskogen: kulturkrig på bekostning av allerede sårbare minioriteter. 

Et enkelt bilde på USAs støtte er talen som Elon Musk holdt på en av AfDs valgkampmøter. Her sa han blant annet at det er «godt å være stolt av tysk kultur og tyske verdier, og ikke miste det i en slags multikulturalisme som utvanner alt.»

Elon Musk under en av AfD sine valgkampmøter.

Dette er også et eksempel på det mange fryktet før valget, at Tyskland skal endre forvaltningen og tolkningen av sin egen historie. 

Noe som med USA sin støtte, fortsatt er en mulighet – selvom AfD ikke har kansleren i Tyskland.

AfD, hat og brytningstid

Man skal ikke ta lett på AfD. Det er et populistisk parti på den ekstreme høyresiden, som huser nynazasiter og blant annet tilhengere av Reichburger-bevegelsen. 

Det er et trans og homofiendlig parti. I 2017 foreslo de i det tyske parlamentet å oppheve likekjønnet ekteskap og retten til skeive å adoptere. 

I november 2024 fikk den tidligere regjeringen i Tyskland, bestående av SPD, de Grønne og FDP, gjennom en lov for selvbestemmelse av kjønn. Noe som skulle gjøre det enklere for transpersoner, intersex og ikke-binære å endre navn og kjønn på offisielle dokumenter. 

Her ble vi dessverre introdusert for en av de potensielle trusselen som den sannsynlige nye kansleren i Tyskland kan være for skeive. 

Denne loven fikk nemlig sterk motstand fra AfD, og CSU/CBU, med Friedrich Merz i ledelsen.

Mannen som vant valget kan gi større plass til AfD, selv om han har slått fast at han aldri vil gå i regjering med de. 

Dette ble en aktuell bekymring da Merz brøt med den tradisjonelle brannmuren i Tysk politikk. Den som skulle sørge for å ikke gi en plattform til ekstreme høyre partier. Noe Merz gjorde han da han samarbeidet med AfD for å få gjennom strengere regler for innvandring.

AfD er, uansett om de holdes utenfor regjeringen, et parti av alvorlig størrelse. De rokker ved den nye tyske balansen. Noe USA ønsker seg. 

Men de stopper ikke der. De har også festet øye på en annen leder i Europa, nemlig Italias statsminister Georgia Meloni. 

Kulturkrig og skumle allianser 

Valgresultatene

  • Kristendemokratene (CDU/CSU): 29%
  • AfD: 19.5%
  • Sosialdemokratene (SPD): 16%
  • De grønne (Die Grünen): 13.5%
  • Venstrepartiet (Die Linke): 8.5%
  • Frie demokratiske partiet (FDP): 4.9%
  • Sahra Wagenknecht (BSW): 4.7%

  • Andre: 3.9%

Tall hentet her.

På grunn av de interne konfliktene og styringvanskene i Tyskland, så har de, nære sagt, glimret med sitt fravær på den internasjonale arenaen. 

Dette imotsetning til Frankrikes Emanuel Macron som var tilstede. Men han har, i hvert fall inntil nå, betent forhold til USA. 

Etter den rystende talen til visepresident JD Vance under sikkerhetsmøtet i Munchen, ble det tydelig at USA ønsker seg en annen form for ledere i Europa. 

Dette har gjort at flere har sett etter andre lederroller.

Under en valgvake jeg var på fortalte generalsekretæren for den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, at Meloni så godt som bor i Mar-a-Lago, Trumps luksusvilla. 

I Altinget spør Alberte Bové Rud, analytiker ved det det Danske instituttet for internasjonale studier, om hvorvidt Meloni kan være den som kan redde Europas forhold til USA. 

Hun har nemlig et godt forhold til Trump, noe få andre Europeiske ledere nå har. Blikk har tidligere skrevet om hennes mange angrep på skeive og transpersoner i Italia.

I denne gjengen av anti-skeive statsledere finner vi også Ungarns Viktor Orbán. 

Orbán har skrytt av at han har skapt et «illiberalt demokrati» i Ungarn, og hevder at «progressive» har sluppet løs et «virus» av «migrasjon, kjønn og woke-bevegelsen».

Hvilken tilgang denne gjengen har til makt og kapital at det er nærmest umulig å konseptualisere. 

Lyspunkter, og usikkerhet

Det er skumle tider. Det er behov for å understreke det. Det finnes få lyspunkter, men det er mulig å øyne et håp. 

To faktorer kan nemlig demme opp for den homo- og transhatende, antidemokratiske og mulig fascistiske alliansen.

Italias statsminister Georgia Meloni

Friedrich Merz gjorde seg stor under valgkampen, fordi han har hatt en lang karriere i næringslivet. Blant annet i Black Rock, noe som i andre omstendigheter kan være grunnlag til kritikk. Likevel peker flere på at dette kan bidra til at han har en mulig inngang til Donald Trump.

Ikke bare AfD doblet seg under valget. Det gjorde også det tyske venstrepartiet, Die Lienke. De endte på 8,5 prosent, en markant økning fra 4,9 prosent i 2021. 

Dette betyr at de kom over sperregrensen på fem prosent for å få en plass i tyske Bundestag. 

Die Lienke er tydelige i sitt partiprogram at de kjemper for skeives rettigheter. 

Sammen med partiene som fikk igjennom loven om selvbestemmelse, så utgjør de som fortsatt kjemper for skeives rettigheter, en bestandig del av de demokratisk valgte partiene over sperregrensen. 

Hvorvidt det er mulig for de tradisjonelle liberale styringspartiene i Europa og andre deler av verden og ta innover seg hva slags trussel skeive står ovenfor i dag er ikke godt å vite.

Samtidig truer ikke Trump sin nye ytre-høyre allianse bare oss skeive. 

De rokker ved hele det liberale verdensystemet. Noe som gjerne skal rokkes ved, men ikke til fordel for autoritære ledere og vrangforestilte angrep på allerede sårbare minioriteter. 

Powered by Labrador CMS