Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet er dårligere stilt enn andre barn på flere sentrale områder. Det viser rapporten Rettane til LHBTI-barn i Noreg, laget av Redd Barna, LLH og Skeiv Ungdom. Rapporten, som ble lansert torsdag 10. mars, er den første i sitt slag her til lands og har satt seg som mål å se på hvordan det står til med rettighetene til lhbti-barn i Norge, barn som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller med atypiske kjønnskategorisering, altså intersex. Rapporten, som er skrevet av Ingrid Egeland, viser at det er store utfordringer knyttet til de strenge normene for kjønn og seksualitet som barn møter, og at det å utvide disse rammene vil være til stor fordel for alle barn. Rapporten viser også at Norge har lang vei å gå for å kunne leve opp til FNs konvensjon om barns rettigheter – en konvensjon som gir rettigheter til alle barn, uansett hvem de er og uansett hvilken seksuell orientering, kjønnskategorisering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk de har.
Helseministeren skuffer
Snart blir det lagt til rette for at man kan
skifte juridisk kjønn uten å måtte gjennomgå kirurgiske inngrep. For Skeiv Ungdom er ikke det nok og nylig utfordret de helseminister Bent Høie og
krevde et tredje kjønnsalternativ. I et
intervju med Blikk Nett uttalte Høie at det ikke er regjeringens politikk å utrede eller å etablere et tredje kjønnsalternativ. Skeiv Ungdom er ikke imponert.– Når det er snakk om et tredje kjønnsalternativ, så er det en rettighet som ikke skulle måtte vente på politisk enighet. Det er en rettighet som burde stadfestes gjennom rettsapparatet – og derfor er ikke helseministerens argument gyldig. Dette handler om menneskerettigheter, ikke partipolitikk, sier Ida Tønnessen i Skeiv Ungdom. Kampen om rettigheter stopper ikke ved et tredje kjønnsalternativ. Rapporten Rettane til LHBTI-barn i Noreg kommer med flere anbefalinger til hvordan lhbti-barn kan få oppfylt rettighetene sine. Blant anbefalingene er:
•
Myndighetene må ta ansvar for å sikre kunnskap og sørge for opplæring og etterutdanning av alle som arbeider med barn.
•
Det må sikres trygg, tilgjengelig og pålitelig informasjon på nett, på skole og hos helsesøsteren for barn og unge.
•
Det må sikres likeverdig undervisning og skolemiljø i både offentlige og private skoler, blant annet ved at kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er inkludert i pensum og i opplæring av lærerstudenter og etterutdanning.
•
Det må sikres at kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er inkludert i opplæring og videreutdanning av helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper for å sikre likeverdige helsetjenester.
•
Vurdere å opprette helsestasjon for LHBTI-barn i andre norske byer enn Oslo Blant lhbti-barna er guppen intersex den mest usynlige.– Grunnen til det er at de blir usynliggjort helt fra fødselen. De blir ikke snakket om eller diskutert, verken i helsevesenet eller innad i våre miljøer, sier Ida Tønnessen. Ifølge rapportforfatter Ingrid Egeland fødes det gjennomsnittlig 10 barn hvert år i Norge med diagnosen intersex. Ofte blir barna operert mens de fortsatt er spedbarn og målet er at barnets kropp skal blir forstått som enten «guttekropp» eller «jentekropp».– De siste par årene har det internasjonalt dukket opp grupper og organisasjoner for intersex-personer. I tillegg har organisasjonen International Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender and Queer Youth and Student Organisation (IGLYO) tatt intersex med i sin formålsparagraf. Det skjedde på generalforsamlingen i oktober i fjor, sier Tønnessen og forteller at intersex fortsatt er et ferskt tema også innad i lhbt-miljøet. – I lhbt-miljøet ønsker vi jo helst at mennesker skal få løfte sine egne kamper innad i miljøet, fordi det føles feil å snakke på vegne av en gruppe man ikke tilhører selv. Men intersex-barna er usynlige og det er lite åpenhet rundt dem. Da må vi løfte dem opp og fram.
Kritikk fra FN
Praksisen med å operere barn med atypiske kjønnskarakteristika har vært gjenstand for kritikk, både i Norge og av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. FNs spesialrapportør på tortur har oppfordret alle stater til å avskaffe lover som tillater «kjønnsnormaliserende» operasjoner.– Det er bra. I tillegg anbefaler rapporten vår at operasjoner og hormonbehandling ikke gjennomføres før barnet er gammelt nok til å selv kunne samtykke. Det må være rom for å være den man er, også for de som da vil velge å leve som intersex. Rapporten gir også en klar anbefaling med hensyn til behandlingstjenester. I dag må en ha fått diagnosen transseksualisme før man får tilgang på behandling fra norsk helsevesen. Diagnosen gis ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet i Oslo.– Dagens praksis er helt kritisk. Vi må få på plass helsestasjoner for lhbti-ungdom i flere byer i Norge – både på grunn av tilgjengelighet, men også for å oppheve det monopolet Rikshospitalet har på å stille diagnoser. Regjeringen vil snart fremme en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste hvor helsetilbudet til barn og unge vil være et sentralt tema. I forbindelse med meldingen vil regjeringen også utarbeide en egen ungdomshelsestrategi.– Vi vet ikke helt hva denne strategien innebærer ennå, men det er lov å håpe på en større desentralisering av helsetilbudet til lhbti-ungdom, avslutter Ida Tønnessen i Skeiv Ungdom.
