Hva med nestekjærligheten?

– Størst av alt er kjærligheten. Med mindre du er så uheldig å tilhøre enkelte menigheter på Sørlandet, har det vist seg, skriver Linda W. Olsen, leder i FRI Sør. Denne våren har LLH endra navn til FRI og feira 66 år med kamp for like rettigheter, medmenneskelighet og respekt. Mens vi blåste ballonger til navnefest fredagen, tikka det inn ei melding fra ei venninne som deltok på menighetsmøte der FRIs kamp for likeverd ble latterliggjort lørdagen.

Mens ungdom i Oslo feira tilkjempa frihet

satt det noen ungdommer på et møte på Sørlandet og følte seg uønska. Kanskje fikk den samme ungdommen med seg når Esben Esther Pirelli Benestad besøkte Finsland ungdomsskole, hvor hen ba ungdom om å reflektere over hvorfor «annerledesheten» er så farlig.

Det skapte sterke reaksjoner

fra enkelte som mente at ungdommen kunne «bli påvirket i en uheldig retning». Er det virkelig så uheldig å kunne ta sine egne beslutninger basert på gode og sterke verdier, slik som nestekjærlighet?

Når menigheten er en del av oppveksten din

, av familielivet og vennekretsen, blir det veldig vanskelig for mange at de ikke føler aksept, forståelse eller en gang nysgjerrighet. I stedet opplever mange at de ikke finner tilhørighet, og faktisk også blir avvist.

Barn og ungdom som forelsker seg i noen av samme kjønn

, eller som ikke føler seg hjemme i det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, trenger å få bekreftelse på at de er like elska som sine venner og klassekamerater. Mangel på god informasjon i skolene, gode helseordninger for barn og unge, eller en menighet som går ut og sier at det ikke er plass hos dem, kan gjøre at disse barn og unge føler de heller ikke er verdige å leve.

Det er med slike holdninger

vi ser at barn og unge heller ikke får muligheten til å tenke selv og bli trygge og gode voksenpersoner for andre.

Lørdag 21. mai

ble det holdt møter om kjønn og identitet i Misjonshuset Kristiansand. Der ble FRI omtalt som samlivsanarkiet. Det første man tenker når man hører dette ordet er at dette er noe negativt, men med nærmere ettersyn er det kanskje ikke det verste ordet likevel.

Ett anarki kan ses på som en organisering

av samfunnet hvor individet bestemmer over seg selv. Når det gjelder samliv, kjærlighet og identitet er det nettopp det vi vil. FRI mener at alle skal ha like rettigheter og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene, og vi kjemper for at alle skal kunne leve det livet de ønsker, uten frykt for å utsettes for trakassering, vold eller utstøting.

Den enkelte har rett til å være akkurat den man er

og å elske den man vil. Vi mener ikke at vi skal leve i et lovløst samfunn av den grunn, men så lenge det er ett samtykke skal ingen andre kunne begrense hvem du er og hvem du elsker.

Da vi blir omtalt som et anarki

i Misjonshuset anser vi det derfor slik at det menes at individet selv ikke har denne retten. Dette baserer seg på en tro om at Gud vil at menneske skal leve som kvinne og mann. Vi har større tro på at nestekjærlighet og eventuell tilgivelse er de viktige elementene i enhver religion. For størst av alt er jo nettopp kjærligheten. Linda W. Olsen, leder i FRI Sør – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.