I fyr og flamme

Publisert

– Det er helt fantastisk å se 20-åringer på dansegulvet sammen med homser i 60-årene, sier Christian Rydheim når han oppsummerer Fire Clubs 10 år i Oslo. I helga skal det feires. Det må sies å være en bragd å holde liv i en klubb i 10 år, spesielt når man vet at utelivsbransjen ofte stenger dørene på klubber så fort at man knapt har lært seg navnet. Hva er så hemmeligheten til gutta bak det skeive klubbkonseptet Fire? Blikk Nett møter Christian Rydheim for å snakke om homoklubbing, musikksmak og selvsagt Fire, som skal feire 10-års jubileet over to kvelder til helgen.– Forklaringen er nok at vi har holdt fast på kjernen i hva Fire er - som handler om musikkprofil. Vi tilpasser oss stedet vi er på, det være seg The Villa eller Stratos, men også i forhold til årstider. Kjernen er alltid god musikk, elektronisk musikk, som du ikke hører på tradisjonelle homoklubber i Norge. Det har blitt vårt varemerke og kjennetegnet på en Fire-kveld.

– Er det en myte da at homoer har så dårlig musikksmak?

– Det er absolutt en myte. Spesielt når vi ser på utviklingen i Oslo de siste 10 årene - hvor klubber som Indieseksuell, Iconoclastic og Fire er med på å skape en større bredde i miljøet. Det er på tide å gravlegge den myten nå, sier Rydheim til Blikk Nett.

Flammen tennes

Christian Rydheim og Kristian Tennebø åpnet dørene til Fire for første gang på Fugazi i Oslo i januar 2005. Det er så godt som 10 år siden. Fire har derfor god grunn til å slå seg selv på brystet. Det gjør de med to kvelder i Oslo til helgen. Da Blikk Nett den gang intervjuet Rydheim og Tennebø, som i tillegg til å være kjernen i Fire-konseptet, også er et par, fortalte de at inspirasjonen kom fra andre store byer de hadde klubbet i.«Vi starter en musikklubb og vil blande homomiljøet med et mer mainstream klubbmiljø hvor musikken er i fokus. Man trenger ikke å ha mer til felles enn det», forklarte Rydheim den gang. 10 år senere har Fire blitt et fast innslag i hovedstaden. Vår og sommer starter aldri før Fire har invitert til sesongåpning på Stratos på Youngstorget. Mens høst og vintermånedene tilbringes på The Villa i Møllergata, som også er lokalene hvor den legendariske homoklubben Den Sorte Enke holdt hus i hine håre dager. Rydheim husker godt den første Fire-kvelden de arrangerte på Fugazi.– Jeg husker spesielt godt at vi sydde som noen gærninger natta før åpningen. Vi sydde draperier vi skulle pynte med. Draperiene lå på gulvet en time etter åpning og bekreftet bare at vi hadde hatt feil fokus. Det viktigste fant vi ut, var ikke stæsj, deko og slike ting - men musikken. Heldigvis lærte vi noe i løpet av den natta, som vi har tatt med videre, og det er at en god klubb består av bra musikk og god lyd, sier Rydheim og forteller at en god blanding folk også hører med. – Vi har alltid vært bevisst på å holde oss unna VIP-lister og sånt tull. Fire har en åpen dør-politikk og lever etter mottoet «Stillettos and sneakers are friends». Vi var lei av begreper som fag hags og liknende stereotyper. Det er så gammeldags. Så kan man jo spørre seg om ikke homoklubber og skeive klubbkonsepter også er gammeldags, spesielt med tanke på tiden vi lever i. Rydheim er ikke enig, men mener samtidig at Fire ikke er et sted hvor homoene skal gå for å gjemme seg unna. Klubbens skeive profil viser seg å være raus.– Det er plass til homser, lesber, trans, bier og streitinger, og det har vært sånn siden starten. Underveis har vi fått en ny generasjon skeivinger som kommer, samtidig som vi beholder de som alltid har kommet. Det er helt fantastisk å se 20-åringer på dansegulvet sammen med homser i 60-årene.

«Hvor var du da Boy George ikke kom?»

Fire har også sørget for skeiv fest under store arrangementer som EuroPride i 2005 og en rekke Skeive dager opp gjennom årene.– Vi har brukket ryggen noen ganger, fordi vi har satset for stort. Som da vi booket Boy George på Sentrum Scene i 2006 - og så kom han ikke, sier Rydheim og husker med gru tilbake til køen utenfor Sentrum Scene og beskjeden om at den legendariske Culture Club-vokalisten meldte avbud. – Men vi tok det igjen i 2007. Da booket vi Boy George på Latter - som ble en stor suksess. Rydheim forteller at Fire etter suksessen, eller revansjen om du vil, likevel gikk tilbake til klubbing i mindre format.– Større er ikke alltid best. Selv om Boy George sørget for fullt hus er det på klubber som The Villa og Stratos Fire hører hjemme, og vi fant tilbake dit ganske raskt heldigvis. I Norge lever vi to forskjellige liv, et om vinteren og et om sommeren. Fire-sesongen på Stratos kan nesten sammenlignes med en Pride Park, hvor folk mingler og danser, og det er en herlig blanding av drag, fag og alt mulig rart. Vi har egentlig brukt 10 klubb år på å sloss mot det konforme.

Fra kjelleren til Oslos tak

Fire fordeler 10-års jubileet over to kvelder. Festen starter på The Villa fredag 28. mars.– Da spiller dj Olle Abstract og dj Lynch, som begge har snurret plater på Fire gjennom de ti årene vi har eksistert. Begge kjenner publikummet vårt og vet hva som får folk til å danse, sier Rydheim til Blikk Nett. Lørdag 29. mars går turen til Youngstorget og heisen i Folketeaterbygningen frakter folket opp til Stratos på taket.– Vi avslutter jubileumshelgen med skikkelig old school disco og nu disco servert av dj Tonny Liljenberg fra Danmark. Har kommer til å spille disco anno Paradise Garage og den tiden. Han har nettopp vært i San Fransisco, så det blir garantert ny musikk fra homomekka også, lover Christian Rydheim i Fire.

Mer info på Facebook: 

FIRE Birthday Bonanza

Powered by Labrador CMS