Sport
Ny studie: Skeive deltar mindre i breddeidretten
Skeive ungdommer deltar mindre i organisert idrett enn sine heterofile jevnaldrende, og mange opplever diskriminering innenfor sporten, ifølge en omfattende ny studie.
Publisert
En ny, omfattende studie avdekker hva som fremmer og hindrer åpenhet og deltakelse blant skeive i breddeidretten, og gir verdifull innsikt på et felt det hittil er forsket lite på i Norge.
Det melder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i en pressemelding.
Skeive deltar mindre
– Idretten er en viktig arena for mange. Derfor er det viktig at vi fremskaffer kunnskap om hvordan forskjellige grupper er inkludert. Et godt kunnskapsgrunnlag er nøkkelen til å utforme og iverksette politikk og tiltak som faktisk virker, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør for kunnskap og likestilling i Bufdir.
Forskningsprosjektet er en oppfølging av tiltak 41 i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026), der en inkluderende idrett er ett av tre satsingsområder.
Skeive ungdommer deltar nemlig mindre i organisert idrett enn sine heterofile jevnaldrende, og dette mønsteret fortsetter i voksen alder.
På oppdrag fra Bufdir, har Telemarksforsking, i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Center for Ungdomsforskning ved Universitetet i Ålborg, sett på årsakene til at det er slik.
Mange opplever diskriminering
Idretten lykkes i det store og hele med å skape idrettsmiljøer hvor også skeive finner seg til rette. Et gjennomgående funn i rapporten er at skeive flest har det bra i idretten, selv om de ikke alltid er åpne om at de er skeive, og at å være del av et idrettsfellesskap har stor verdi for mange.
Samtidig viser studien at idretten ikke alltid oppleves som trygg.
Mange skeive har møtt motstand, og barrierene er størst for homofile menn og for de med skeiv kjønnsidentitet.
Det kan handle om en røff garderobekultur, tradisjonelle oppfatninger av kjønn og kjønnsroller, nedsettende kommentarer eller andre former for ekskludering.
Rundt en fjerdedel av respondentene med skeiv seksuell orientering og nærmere halvparten av respondentene med skeiv kjønnsidentitet oppgir at de har opplevd diskriminering i idretten fordi de er skeive.
– Undersøkelsen viser at mange skeive som har deltatt aktivt i idretten har opplevd diskriminering og ekskludering. Det synes jeg er trist, og det viser at vi fortsatt har en vei å gå for å inkludere. Samtidig har mye bra skjedd i idretten de siste årene, og jeg tror vi er på rett vei, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Trygghet i eget idrettsmiljø viktigst
Rapporten peker på et gap mellom idrettspolitiske ambisjoner om inkludering og hva som faktisk gjennomføres på grasrota.
Selv om kjønns- og seksualitetsmangfold er godt forankret i sentrale føringer, opplever noen skeive fortsatt at de ikke hører til i idretten.
Når utøverne snakker om hva som er den viktigste fremmeren for åpenhet og deltakelse, er det lokale initiativer og støtte som oppleves som klart viktigst, selv om tiltak og verdigrunnlag fra sentralt hold også spiller en rolle.
De lokale idrettslagene har dermed hovedansvaret for å skape trygge arenaer, der trenere, klubbledere, foreldre og utøvere spiller nøkkelroller.
Å øke kunnskapen om skeives situasjon blant nøkkelpersoner i idretten, samt i befolkningen ellers, er et nødvendig neste steg.
– Det er viktig å huske på at dette handler om oss alle – enten vi er trenere, lagkamerater eller heiagjeng. Idrettsglede gir mestring, vennskap og opplevelser for barn og unge. Derfor må vi sørge for at flest mulig føler seg velkommen i felleskapet som idretten tilbyr, avslutter kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
