Språkrådet sender «hen» på høring

.

Blir rettskrivingsforslaget vedtatt, føres hen opp som et personlig, kjønnsnøytralt pronomen i norske ordbøker.

– Jeg regner med at så i tilfelle kan skje på våren eller tidlig høst, sier seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims.

– Dette er et rettskrivingsforslag, forklarer Ims om prosessen som kan føre til at hen blir offisiell norsk språkbruk.

Han leder avdelingen hos Språkrådet som forbereder høringsforslag før de blir sendt ut.

– Om hen blir vedtatt som rettskrivingsform, så vil det også komme til å stå i ordbøkene, sier Ims.

.

Et nytt pronomen er ikke hverdagskost

– Hva går forslaget ut på?

– Forslaget går ut på at hen får status som personlig pronomen, altså som tredjeperson slik han og hun og det har idag.

– Blir det en definisjon av pronomenet hen i ordbøkene?

– Ja det vil det jo bli. I de to betydningene ordet har i dag, og som kjønnsoverskridende, altså for den som ikke definerer seg som han eller hun. Eller også som kjønnsnøytralt ord der en ikke kjenner til eller vil vise til kjønnsidentitet.

– Så i bruk vil det eksempelvis kunne sies eller skrives som i setningen «Den som kommer på utstillinga, hen vil finne kunst som forundrer»?

– Ja, det stemmer. Substantiv, adjektiv og verb kommer det hele tiden nye av. Det skjer uten at man trenger noe vedtak. Det som er litt spesielt med hen, er at det er et rettskrivingsvedtak om et nytt, personlig pronomen.

.

Alle kan si sin mening

– Hvem er høringsinstanser for rettskrivingsforslag?

– Det er hele språksamfunnet. Alle kan sende inn høringssvar. Det vil bli lagt ut på nettsidene til Språkrådet og også sendt til endel bestemte, som språkorganisasjoner, institusjoner og departementer. Det vil også gå til folk som har tegnet seg til å stå på høringsliste.

– Når skjer høringen?

– Det er en god del andre saker som skal til høring samtidig, og brevet er ikke helt ferdig enda, men trolig blir det sendt ut tidlig på vårparten, opplyser Ims.

.

Kort vei til endelig vedtak

– Hvordan er saksgangen etter høringen?

– Det er styret i Språkrådet som gjør rettskrivingsforslag endelig, og vedtaket vil da umiddelbart bli publisert.

– Er det noen som kan ha innvendinger til høringen som gjør at dette stanser opp? Eller er høring mest å regne som en orientering?

– Høringer generelt kan jo føre til endringer. Det kan komme innspill til skrivemåter av ord og bøyninger av verb og substantiver eller innspill om at endringa ikke skal gjøres, men jeg ser ikke helt for meg at det skjer her.

.

Ikke sett på «de»

– Noen ønsker å bruke ordet «de» om seg selv, tilsvarende det engelske «they». Har Språkrådet nærmet seg «de» i sitt arbeid?

– Nei, det har vi ikke gjort. Du kan jo si at det kunne vært et innspill, men når vi skal vurdere framlegg, må vi se på om det har støtte i bruken, i språket. Altså om ord har vært brukt over ei viss tid.

– Så når forslaget om hen kommer, er det fordi språkbruken har gjort det aktuelt?

– Ja, hen har jo vært diskutert lenge. Den første tida var det fordi folk argumenterte for å bruke det. Over tid har vi sett at selve bruken av hen har økt og stabilisert seg.