Ikke lettere å være lesbisk

Unge kvinner identifiserer seg i dag tidligere som lesbiske enn de gjorde for 20 år siden, men de venter fortsatt like lenge med å fortelle foreldrene om det. Ifølge en undersøkelse, utført av Merethe Giertsen, høgskolelektor ved Høgskolen i Finnmark, i samarbeid med Norman Anderssen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, viser det seg at alder for selvidentifisering blant lesbiske er gått ned med drøye to år. – Undersøkelsen bygger på data innsamlet i 1986 i forbindelse med min hovedoppgave i sosiologi i 1989, «Lesbiske – coming out og åpenhet. En livsløpsanalyse», og tilsvarende data samlet inn i 2005, forteller Giertsen til Blikk Nett. Forskerens data omhandler blant alder for når en forstod begrepet homoseksualitet, alder for første seksuelle erfaring med en annen kvinne, alder for selvidentifisering som lesbisk, alder for etablering av et lesbisk parforhold og alder for innmeldelse i en homopolitisk organisasjon. – I undersøkelsen er vi opptatt av om det har skjedd en historisk endring i mønsteret for når disse begivenhetene finner sted. Hvis det er slik, som mange hevder, at det er lettere å leve lesbisk i dag, kan man forvente at denne prosessen i dag skjer tidligere i livsløpet, og tar kortere tid. Vi fokuserer også på hva alder for selvidentifisering som lesbisk betyr; hvordan er forløpet for de som identifiserer seg tidlig i livsløpet, for eksempel som 14-15 åring, i forhold til de som identifiserer seg i 20-årene, sier Giertsen. Ifølge forskeren har alderen for når man hører om homofili og identifiserer seg som lesbisk gått ned. Hun mener dette kan ha sammenheng med mer homovennlig informasjon og synlighet, i alle medier. – Ikke minst har internett gjort det lettere å få tak i informasjon om homoseksualitet og om homofile og lesbiske levemåter. Det er også en kanal for å komme i kontakt med andre homofile og lesbiske. Lettere med partnerskapet Giertsen peker også på at partnerskapsloven, som ble innført i 1993, er en annen viktig strukturell endring de siste 20 årene. – Hvilken direkte effekt den har hatt er vanskelig å si, men muligens har den hatt en viktig symbolsk effekt ved at homofilt samliv har fått en offentlig anerkjennelse. Nyere holdningsundersøkelser viser at nordmenn rapporter mer homovennlige holdninger nå enn før. Forskeren ser heller ikke bort fra at økt seksualisering og intimisering i samfunnet kan ha bidratt til at lesbiske tidligere får kjennskap til hva homoseksualitet er og at dette danner grunnlag for en tidligere lesbisk identifisering. – Også variasjonen i når lesbiske identifiserer seg er større i dag enn for 20 år siden. Når det gjelder alder for selvidentifisering som lesbisk har ikke alderen for de som identifiserer seg sent i livsløpet forandret seg så mye, men alderen for de vi betegner som «unge», det vil si den halvparten som identifiserer seg tidlig i livsløpet, har gått vesentlig ned. Mens gjennomsnitt var 19 år for de som identifiserte seg tidlig i 1986 er den 16 år for de tilsvarende i 2005. Det er en vesentlig forskjell, fra en mer voksen alder som 19 til 16 år, midt i ungdomsfasen. På det grunnlaget kan vi si at lesbisk identifisering ikke lenger bare er et voksenfenomen, men det er også blitt et ungdomsfenomen. Heterosexisme Tidspunktet for når kvinner har sin første seksuelle erfaring med en kvinne, når de innleder sitt første lesbiske parforhold, alder for når de forteller foreldre at de er lesbisk og alder for innmeldelse i en homopolitisk organisasjon, så er der ingen forskjeller i 1986 og 2005. – Fremdeles finner de fleste lesbiske identitetsbegivenhetene sted i begynnelsen av 20-årene. Det var overraskende for oss, sier Giertsen. Annen forskning viser at den heteroseksuelle debutalderen, ikke minst for jenter, har sunket de siste 20 årene og er på rundt 16-17 år. Vår undersøkelse viser at debutalderen for når en lesbisk har sex med en annen kvinne har holdt seg stabil de siste 20 årene, og er fremdeles 21-22 år. – Når vi ikke finner noen historisk endring i alder for disse begivenhetene ser vi ingen annen åpenbar grunn for det enn at homonegativitet fremdeles er utbredt og at heterosexisme, at ideen om heteroseksualitet som det mest vanlige, normale og ønskelige, fremdeles er en grunnleggende ideologi og strukturerende prinsipp i sosialt liv, sier Merethe Giertsen. Hun viser til at forskning viser at foreldre ikke ønsker lesbiske døtre, homoseksualitet underkommuniseres innenfor skoleverket og homofile er en lite populær gruppe blant ungdom. – Vår undersøkelse tyder på at sentrale normer på disse arenaene i dag, som før, ikke stimulerer til en tidligere komme-ut prosess blant lesbiske. Når alder for selvidentifisering har blitt lavere, mens alder for når en forteller til sine foreldre at en identifiserer seg som lesbisk er den samme, innebærer det at avstanden mellom de ulike begivenhetene er større i dag. Særlig gjelder dette for de som har identifisert seg tidlig i livsløpet. Vi finner derfor ikke noen avgjørende bevis for at det er lettere å etablere en lesbisk livsstil i dag, sier Giertsen.