Ikonet: Judy Garland

Det finnes like mange Stonewall-historier som det finnes homoer. Men alle historiene har en ting felles. Judy Garland. Født: 10. juni 1922Død: 22. juni 1969Judy Garland (født Frances Gumm) ble funnet død på badet i sitt London-hjem søndag 22. juni 1969 av sin femte ektemann Mickey Deans. Judy Garland hadde i en årrekke slitt med en rekke personlige problemer, og et alvorlig misbruk av medisiner. 12 dager etter at hun hadde fylt 47 år, tok hun overdose av det beroligende middelet Seconal ved et uhell.Musikalstjernen Garland regnes som en av de store i amerikansk populærunderholdning. The American Film Institute rangerer henne som nummer åtte på lista over Greatest Female Stars of All Time. Hun var med i over 30 spillefilmer, ble Grammy- og Golden Globe-nominert en rekke ganger, Oscar-nominert to ganger, og fikk Tony Awards ærespris for sin livslange innsats på scenen. Under hele sin karriere hadde hun en enorm fanskare blant homofile og lesbiske, men også privat satte homsene sitt preg på livet hennes. Blant annet viste det seg at hennes høyt elskede far, Frank Gumm, var skaphomse og at Roger Edens, hennes sterkeste støttespiller i filmselskapet MGM var homse. Også to av hennes ektemenn, Vincente Minnelli og Mark Herron, var homofile. Preget ble ikke mindre av at Herron hadde et forhold til Peter Allen, som var gift med Judy Garlands datter Liza Minnelli …Judy Garlands mest kjente filmrolle som Dorothy i «Wizard Of Oz» (1939), ble brukt som kodeord av homoseksuelle menn på 50-tallet. Utrykket «Er han en venn av Dorothy?» er slang for «Er han homo?». Også sangen «Over the Rainbow» ble adoptert av homofile som deres «nasjonalsang», og ble også hennes musikalske buemerke resten av livet.I rollen som Dorothy spilte Garland et misforstått barn fra en småby som opplever et fantastisk eventyr i en Technicolor-verden. Budskapet i filmen er at man finner det man søker inne i seg selv. Et budskap som gikk rett hjem hos datidas homoer, som lengtet etter å leve ut følelsene sine. Både på og av filmlerretet utstrålte Garland en unik kombinasjon av sårbarhet og styrke. Hun sang intenst om ensomhet, og om heftig kjærlighet. Disse motsetningene var et speilbilde av livene til undertrykte skaphomoer på 50- og 60-tallet som ble tvunget til å skjule følelsene sine i et samfunn preget av strenge lover og fordommer. I mangel av trygge arenaer ble konsertene til Judy Garland møteplasser for homofile og lesbiske, og i de siste årene som artist tjente hun gode penger på å synge for homopublikum i pianobarer.Men hennes evige status som erkehomoikon ble først befestet etter hennes død. Rettere sagt 27. juni da hun ble gravlagt i New York. Denne kvelden var det «likvake» på den ulovlige homobaren Stonewall Inn i Greenwich Village, samtidig som en mengde homofile fans møtte opp utenfor kapellet. Enden på visa ble at Judys begravelse endte opp som en slags prototype på det som senere skulle bli prideparader verden over. Tidlig neste morgen hadde politiet bestemt seg for å raide Stonewall Inn. Noen vil ha det til at «Over the Rainbow» ble spilt på jukeboxen da de første dragdronningene og lesbene ble arrestert Men inspirert av gårsdagens hendelser fikk de andre gjestene plutselig nok og gikk til motangrep. Baren ble omgjort til en slagmark der homofile, lesbiske, dragdronninger og andre queeringer etter hvert barrikaderte seg. Da hadde de fått nok av å bli kjeppjaget, få barene sine stengt, og være forfulgt som kriminelle. Og så døde deres Judy midt oppe i det hele … Slaget varte i flere dager og fødte den moderne homobevegelsen. I slutten av juli 1969 ble organisasjonen Gay Liberation Front dannet, og 27. juni ble etter hvert anerkjent som den internasjonale homodagen. Resten er historie.Det amerikanske homomagasinet Advocate har omtalt Judy Garland som «Elvis for homoseksuelle». Artisten Rufus Wainwright plasserer Judy Garland på toppen av sin ikonliste. Men for Wainwright er Garland ikke bare et ikon, men et fyrtårn. En homohelgen».Judy Garland er gravlagt på Ferncliff Cemetery, i Hartsdale, New York.Kilder: Advocate, Wikipedia, Rainbow Network, Børge Skråmestø: Håndbok i homsing