Ikonet: Quentin Crisp

Quentin Crisp er en av homohistoriens mest levende kunstverk; en eksentrisk engelskmann i New York. Navn: Quentin CrispFødt: 25. desember 1908Død: 21. november 1999Skuespilleren og forfatteren Quentin Crisp kan trygt kalles for en homoaktivist, om enn bare i kraft av å være homo, hvor som helst og når som helst. Men hans uavhengighet og uforutsigbarhet var ikke videre populær hos den homopolitiske frontbevegelsen. De fleste homopolitiske aktivistene betraktet ham mest som ei skrulle. Quentin Crisp ble født Dennis Charles Pratt på 1. juledag i 1908 i den sørengelske byen Sutton som den yngste av fire søsken. Sin egen familie karakteriserte han som middelklasse og svært gjennomsnittlig. Som ung flyttet han til London, byttet navn og jobbet som nakenmodell, prostituert og bokdesigner. Han optimale mål var hele tida å bli berømt. Mens han ventet på det store gjennombruddet, flyttet han inn i et lite værelse i 129 Beaufort Street i Chelsea der han bodde de neste 40 årene. Det var ut i fra sine egne erfaringer herfra som fikk han til å lansere den legendariske teorien om at et rom som ikke blir gjort rent på fire år, ikke vil bli skitnere.Det var ingen spøk å være Quentin Crisp. Men Crisp holdt stilen og spradet stolt gatelangs i London på 1930- og 40-tallet med sminke, lilla hår, silkebluse og fargesprakende skjerf. Han ble skjelt ut, spyttet på og rett som det var gitt regelrett juling. Han vanket i Sohos homsebarer og var ofte arbeidsløs. For hvem ville ansette en mann med farget hår og høye hæler? Han jobbet som horegutt et halvt års tid, men det fungerte etter hans eget utsagn dårlig siden han var mer ute etter kjærlighet enn penger.Crisp meldte seg til hæren da 2. verdenskrig brøt ut, men ble avvist og erklært som kampudyktig av legene fordi han «led av seksuell perversitet». Han sluttet i jobben som teknisk tegner i 1942 og ble aktmodell – noe han fortsatte med i de neste 30 årene: «It was like being a civil servant, except that you were naked.»Etter På 60-tallet ble Crisp oppfordret til å skrive selvbiografien sin. Et tilbud han ikke kunne motstå, siden han fikk forskuddsbetalt. Kritikerroste «The Naked Civil Servant» (1968) ble seinere filmatisert med John Hurt i rollen som Quentin Crisp.73 år gammel rømte Quentin Crisp til New York i 1981 og sverget på at han aldri skulle dra der i fra. Han manglet ikke næringsvett og derfor opererte han aldri med hemmelig telefonnummer. Hvordan skulle han ellers bli oppringt og bedt ut på gratis middag? Crisp takket ja til middagsinvitasjoner fra nær sagt hvem som helst. Det var forventet at verten betalte gildet, mens Crisp «sang for maten» ved å underholde med fantastiske historier. En middag med Quentin Crisp ble omtalt som et av New Yorks beste show. Det vanket mer berømmelse for Crisp da artisten Sting dedikerte låta «Englishman In New York» til ham. Sting skrev den like etter at Crisp hadde forlatt London og installert seg i en leilighet på hotell Bowery i New York. I 1988 slapp Sting singelen om Crisp, men uten kommersiell suksess. En ny og remikset versjon ble sluppet i 1990 og den gikk inn på 15. plass på de engelske hitlistene.Boy George skrev om Crisp i selvbiografien «Take It Like A Man» (1995). Boy George skriver der at han alltid følte et slektskap med Crisp under oppveksten fordi han som ung homse opplevde mye av den samme homofobien Crisp ble utsatt for i England. Crisp døde 21. november, 1999, kort tid før sin 90-års dag, like etter at han hadde ankommet England for å turnere med enmannsforestillingen «An Evening with Quentin Crisp» basert på selvbiografien. At han skulle møte døden i sitt forhatte hjemland, må være skjebnens ondskapsfulle ironi. Men Crisp fikk det likevel som han ville til slutt. Han ble kremert og asken ble fløyet tilbake til New York der den ble spredd over Manhatten.Skeive filmers avslutningsfilm under årets festival var «An Englishman in New York» hvor John Hurt returnerte i rollen som Quentin Crisp. Kilder: Blikk, Wikipedia