Queen Sultan:
’’ Jeg er den alle elsker å hate

.

– Beklager, jeg så ikke at du ringte! Jeg var ute i hagen med kattene mine, skjønner du.

Når Blikk ringer Sultan Hadaddeen, nyter hun en av sommerens siste soldager i huset sitt i Sandnes like utenfor Stavanger.

Det er forståelig at 18-åringen trenger et avbrekk fra mobilen. På sosiale medier har hun bygget seg opp en massiv følgerskare under navnet Queen Sultan. Den siste tida har antallet økt til over 19 000 på Instagram, 100 000 seere på Snapchat og 18 000 på TikTok.

Men Sultan er ikke en «vanlig» influenser. I kommentarfeltet og innboksen tikker det stadig inn trusler og støtende meldinger. «Brenn i helvete», «drep deg selv», «du bør bli henrettet», «du fortjener ikke rettigheter», «du er syk i hodet», «du er en skam for familien din».

– Hva er det med «Queen Sultan» som vekker slik aggresjon i folk?

– Jeg er en arabisk og brun transkvinne, født midt i Midtøsten, og som kom til Norge 24. april i 2015. Jeg er den alle elsker å hate.

Utstøtt av familien

Sultans profiler på sosiale medier har en salig blanding av dansevideoer, selfies, lipsyncing, folkeopplysning, komedie og personlige fortellinger.

– Målet både som influenser og aktivist, har alltid vært å inspirere andre. Jeg vil åpne dører for andre skeive barn. Som liten kunne jeg se videoer av skeive folk og lengte etter å være sånn selv, men jeg turte ikke. Jeg har lyst til at flere folk skal tørre. Jeg vil vise at det blir bedre, og at du ikke trenger å gjemme deg.

Men synligheten hennes koster. Hun har ikke turt å gå på skolen siden november i fjor på grunn av ubehagelige opplevelser.

.

.

– Sist uke ble jeg spyttet på og kalt masse stygge ord mens jeg var på jobb. Jeg var også på butikken for litt siden, og der ble jeg filmet av en gutt som lo av meg. Jeg sa ifra til en ansatt, men fikk bare høre at det ikke var meningen at jeg skulle oppleve det som fiendtlig. Men det gjorde jeg jo selvfølgelig! Han sto jo der, med mobilen rettet direkte mot meg og lo mens han filmet meg.

Hun har bodd alene i huset i Sandnes. Det har hun gjort siden familien brøt all kontakt med henne da hun var 15 år.

– Min biologiske familie var voldelige mot meg, både fysisk og psykisk. Flere ganger forsøkte moren min å ta på meg og røre kjønnsorganet mitt for å gjøre meg til en «ekte mann». Jeg har ikke sett dem på nesten tre år. De har blokkert nummeret mitt og blokkert meg på sosiale medier. For ett år siden måtte jeg ha nytt pass og foreldrene mine måtte samtykke siden jeg var under 18 år, men all kontakt gikk via lillesøsteren min. Mamma orker verken å snakke med meg, se meg eller å høre noe om meg.

Sultan har også bodd i to fosterhjem.

– Men begge avviste meg fordi de mente jeg var «for skeiv».

.

.

Stemmen i hodet

Alt hun nå vet om transidentitet, har hun måttet finne selv på nettet.

– Da jeg var liten var det ikke så mange som var både brune og skeive. Jeg er jo bare 18 år, så dette er jo ikke så langt tilbake i tid. Det er ikke lenger enn fem eller seks år siden jeg ikke kjente til noen som var brun og trans. Da jeg fortalte at jeg er jente, fikk jeg beskjed om at det ikke gikk an. Det fører til internalisert transfobi. Noen ganger kan jeg til og med bruke feil pronomen om meg selv, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg i hele livet har blitt sett på som gutt. Det er akkurat som om en stemme har satt seg fast i hodet mitt.

Redningen de siste årene har vært sporadiske turer til hovedstaden. Det er i Oslo hun har funnet «miljøet sitt». Hun forteller at hun har flere venner på internett, enn i Stavanger.

– I Stavanger er det lite toleranse for oss skeive. Som transkvinne blir jeg ikke anerkjent som kvinne i det hele tatt. Så jeg har ikke lyst til å bo her lenger.

– Syns du at det er rettferdig at du skal måtte flytte for å føle deg trygg og akseptert?

– Jeg prøver å se det positive i det. Hadde jeg hatt en god vennegjeng og trivdes på skolen, hadde det nok vært annerledes. Men jeg ønsker etter hvert å flytte til Oslo for å komme nærmere Salam, Skeiv Ungdom og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Jeg føler en veldig stor tilhørighet til dem. Der treffer jeg både ikke-hvite og skeive. Folk som meg.

.

Anmeldelsene henlegges

Sultan forteller at hun flere ganger har måttet ta pauser fra sosiale medier for å orke å holde ut.

– I det ene sekundet får jeg en melding fra en arabisk person om at jeg er en skam for Midtøsten, i det andre får jeg en melding fra en hvit nordmann om at jeg ikke hører hjemme i Norge. Jeg føler ikke at jeg passer inn i noen av identitetene mine. Selv om jeg er norsk statsborger, føler jeg meg for utenlandsk til å passe inn her. Mens jeg i Midtøsten føler meg for skeiv og vestlig til å passe inn der. Hadde jeg vært en typisk hvit norsk, kvinnelig influenser, hadde nok færre brydd seg om at jeg er litt annerledes. Da hadde jeg vært annerledes i en «riktig» kontekst.

– Har du noen gang hatt lyst til å slette kontoene og legge opp som influenser?

– Jeg har flere ganger spurt meg selv om det er verdt det fordi det er så jævlig. Men jeg blir vant til det, og har blitt utsatt for dette så lenge hjemmefra også. Men når jeg får meldinger fra folk som sier at jeg har hjulpet dem med å akseptere sin skeive identitet, da tenker jeg: «Ok, så det er verdt det likevel». Om jeg bare hjelper én eller to med å leve som skeiv, spesielt som skeiv og utenlandsk, da er det verdt det.

.

.

Hun har forsøkt å politianmelde krenkelser og trusler, både på nett og i det virkelige liv.

– Men jeg tror ikke politiet prioriteter sånne saker. Jeg tror ikke politiet forstår alvoret. De fleste kommentarene kommer fra anonyme brukere, og da svarer politiet at de ikke kan gjøre noe. Ofte gjelder det også personer under 15 år. Men politiet henlegger anmeldelsene også de gangene jeg har oppgitt navn og har bevis.

.

Finnes ingen «skeiv fasit»

Sultan er lei av å bli sammenlignet med Emma Ellingsen, og mener at transpersoner altfor ofte måles opp mot de få transpersonene offentligheten kjenner til.

– Det går knapt en dag uten at vi blir sammenlignet, men vi er veldig forskjellige. Emma er jo absolutt et skeivt forbilde, men som hvit transkvinne og med foreldre som støtter henne, er hun mer privilegert. Hun fikk hormonbehandling så hun slapp den mannlige puberteten. Ikke alle er så heldige. Hun blir sett på som en transkvinne som passerer som ciskvinne, mens jeg blir kalt en «mann som tror han er kvinne».

Sultan håper hun kan bidra til et mer nyansert syn på transpersoner. Selv opplever hun at hun er maskulin til jente å være, og feminin til gutt å være. Og hun synes det er helt fint.

– Jeg liker å ha muskler og være maskulin i den forstand, men jeg liker ikke å ha mannlige trekk som for eksempel skjeggvekst.

– Er det blitt større rom for å presse på grensene for hva det vil si å være trans?

– Verden forventer at vi skal passe inn i det heterofile, hvite, binære systemet. Det gjør at folk som er utenfor denne forståelsen av kjønn og seksualitet, blir ekskludert. Jeg håper at vi etter hvert kommer til å innse at det ikke finnes noen «skeiv fasit».