Pride

– Regnbuegaten viser at vi bor i en by som verdsetter hvem vi er

– Men jeg savner noen farger. Progress-fargene hadde gjort gata enda mere relevant, sier Omar Orhan Akhtar, leder i Salam, etter at Rosenkrantzgate i Oslo ble farget i regnbuens farger.

Omar Orhan Akhtar, leder i Salam.
Publisert Sist oppdatert

Rosenkrantz gate ble i ettermiddag malt i regnbuefarger på strekningen mellom Per på hjørnet, forbi London pub og frem til Eilefs Landhandleri. Oslo kommune la fargeplater i regnbuens farger på asfalten, som siden ble smeltet fast i asfalten.

Initiativet kommer etter terroren mot utestedene i Rosenkrantzgate natt til 25. juni i år. Initiativet blir godt mottatt i det skeive miljøet.

– Symbolhandlinger har en stor betydning, og det handler ikke om at det er så ekstremt viktig å se regnbuefarger eller flagg. For de av oss som er skeive, så er det å komme inn i rom hvor vi ser slike tydelige signaler, som et regnbue-, progress- eller transflagg, så betyr det så ekstremt mye, sier Omar Orhan Akhtar, leder i Salam, til Blikk.

– Den rustningen vi vanligvis har på oss i majoritetssamfunnet, har vi da mulighet til å ta av oss – i alle fall for en liten stund. Når vi ser regnbuefargene ser vi at vi kan være oss selv og at vi kan være trygge.

Enorm betydning

Regnbuegata vil være ferdig farget i god tid før regnbuetoget som skal gå i Oslo sentrum lørdag 10. september.

– Regnbuegaten viser at vi bor i en by som verdsetter hvem vi er. En by hvor vi kan være oss selv og som verdsetter oss som de menneskene vi er. Denne gaten har en enorm betydning, selv om det også kan oppleves som en symbolhandling, sier Omar Orhan Akhtar.

– Jeg er melaninrik, jeg er muslim og for meg er har det enorm betydning når folk bruker progress-flagget, eller et vanlig regnbueflagg. Det viser at noen anerkjenner at det er melaninrike og transpersoner som har stått i bresjen i den skeive kampen, sier han til Blikk.

– Savner du noen farger i regnbuegata?

– Ja, jeg gjør det. Det må jeg ærlig innrømme. Jeg synes det er en kjempefin gest å male Rosekrantzgate i regnbuefarger, men jeg savner sort og brunt, lyseblått, hvit og rosa. Progress-fargene hadde vært enda mere relevant.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Hellvin Stav (MDG).

– Viktig at vi samler oss mot hat

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Hellvin Stav (MDG), la de første regnbueplatene som blir til en regnbuegate i Rosenkrantzgate i Oslo.

– Jeg er veldig glad vi har fått på plass denne gata, sier Hellvin Stav til Blikk.

– Dette viser at hele Oslo slår ring om det skeive miljøet etter det grusomme angrepet 25. juni. Det er viktig at vi nå tar gata tilbake, og det gjør vi bokstavelig talt med å farge gata i regnbuefarger. Det er også et bevis på at Oslo er en mangfoldig by og at det er en by for alle, sier Hellvin Stav.

– Det har blitt etterlyst noen farger i regnbuegata, som svart og brunt. Er det noe dere har tenkt på?

– Hvis vi kan få på plass flere farger, så gjerne det! Nå har vi tatt utgangspunkt i det originale regnbueflagget, men det er absolutt et godt poeng. Er det noe som er viktig nå, med tanke på situasjonen vi har stått i med terroren, så er det tanken på om vi vil at terroren skal splitte oss, eller om den skal samle oss. Jeg mener det er viktig at vi samler oss, og ikke minst at vi må slå ring om det skeive minoritetsmiljøet – som er utsatt for dobbel diskriminering. Vi kan på ingen måte være kjent av at terroren fører til ytterligere hat mot verken skeive eller muslimer, sier byråd Sirin Hellvin Stav til Blikk.

FRI-leder Inge Alexander Gjestvang.

Viktig symbol

Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune er glad for at Oslo nå har fått en egen regnbuegate.

Regnbuen har lenge vært et tydelig symbol på inkludering og aksept for skeive. Vi synes denne markeringen er et viktig symbol som synliggjør den skeive kampen for likestilling, sier Stephen Adom, nestleder i rådet, til Blikk.

Med maling av denne gaten håper vi det blir et viktig minnesmerke for ofrene av terrorangrepet og veien fremover. Regnbuegata må ikke bare være en påminnelse om angrepet, men også om at det aldri må skje igjen. Selv om et symbol som dette er viktig, må vi ikke glemme å handle. Vi må ivareta hverandre, særlig de som fremdeles er påvirket av angrepet, og tilby hjelp og støtte til de som trenger det. Vi håper at denne gata blir en påminnelse for Oslo å passe på og jobbe for sin skeive befolkning, sier Adom til Blikk.

FRI-leder Inge Alexander Gjestvang var på plass i Rosenkrantzgate for å overvære arbeidet.

– Jeg kjenner på en følelse av at det er sterkt, men samtidig en følelse av glede i den tydelige symbolikken denne gata representerer, sier FRI-leder Inge Alexander Gjestvang når han ser på regnbuegata.

– Det at gata er klar i tid før regnbuetoget på lørdag gir det hele en ekstra dimensjon, og jeg tror det blir en sterk opplevelse, sier Gjestvang til Blikk.

Powered by Labrador CMS