– Ingen rett å skade andre!

Tonje Gjevjon omtaler i sin kronikk «Med rett til å skade?», mitt innlegg i Klassekampen fra 10. juni. Dette gjør hun på en slik måte at jeg opplever å bli tillagt meninger jeg ikke har og puttet i en gruppe jeg ikke tilhører. I tillegg fremmer hun forslag som hun umulig kan ha tenkt gjennom konsekvensen av? Først vil jeg berømme henne for å tørre å vise sine holdninger og tanker under fullt navn. Dette har for en mediedebattant som meg, vært et stort savn i den offentlige hivdebatten. Saklig og offentlig debatt, skaper muligheter for nyansering og opplysning. Oppklaring 1: Jeg er ikke «...feilaktig anklaget for å ha HIV-smittet en annen.». Jeg er tiltalt for forsettlig å ha utsatt en annen for fare for å bli smittet til tross for at jeg hadde skjellig grunn til å tro at jeg var smitteførende med en allmennfarlig sykdom, jfr. § 155. Etter endt etterforskning betyr dette i praksis at jeg stilles for retten for å ha utsatt en allerede Hiv-smittet for smittefare, grunnet et tilfelle av oralsex, hvor det beviselig ikke ble overført smitte. Oppklaring 2: Gjevjon skriver at «Gay og andre nevner ikke med et ord sitt og andres ansvar for å ikke påføre andre mennesker skade, smerte eller sykdom.» Jeg referer da til min første kronikk «Kriminalisering av hiv-positive», på Gaysir. Her skriver jeg blant annet: «De fleste hiv-positive og negative vil nok si seg enige i at som samfunn har vi behov for å beskytte oss mot en så allmennfarlig sykdom som hiv...» og «...er det utenkelig for meg at ikke samfunnet skal ha et lovverk til bruk i saker der hiv-positive med overlegg smitter andre.»Jeg hører derfor ikke til i gruppen «...homofile menn som argumenterer for å fjerne muligheten til å bli straffeforfulgt om man påfører andre mennesker HIV-smitte.». Videre argumenter Gjevjon med at «Man bør kunne forvente at voksne mennesker informerer andre de skal ha beskyttet eller ubeskyttet sex med, om at de er bærere av en så smittsom og alvorlig sykdom som HIV.» Dette blir fort til et paradoks. Om HIV-positive tar ansvar for å ikke overføre smitte gjennom f.eks. medisinering og sikrere sex, skal de likevel utsette seg for «outing» og stigmatisering i et ofte lite og gjennomsiktig miljø til ingen nytte. De har allerede beskyttet sin partner. Juridisk gir heller ikke åpenhet om status noe fritak i skyldspørsmålet. Gjevjon skriver at «Skal du ha et liv med ubeskyttet sex må du rett og slett teste deg mellom hver gang.», som et forslag til en passasje til den eksisterende loven. Betyr dette at kronikkforfatteren mener det vil være en god ide at hele den norske befolkningen, som står til ansvar for norsk straffelov og som praktiserer sex (merk: heterofile, gifte, samboende osv.), skal være juridisk forpliktet til å ta en HIV-test etter hver gang de har praktisert ubeskyttet sex med sin partner? I tilfelle smitteoverføring eller risiko for smitteoverføring, hvordan skal rettspleien forholde seg til inkubasjonstiden på opptil flere mnd., fra smittetidspunkt til påviselig smitte? I kronikken står det at «Gay påberoper seg også å være stigmatisert. Om denne gruppen menn stigmatiseres er det kanskje en god grunn til det. For i bunn og grunn argumenterer disse mennene for at det skal være lovlig å spre HIV. Er det å forstå slik at forfatteren mener at jeg gjennom mitt leserinnlegg i Klassekampen, argumentere for at det skal være lovlig å spre HIV? Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves. Jeg har allerede svart på mitt syn i dette spørsmålet, men vil legge til at stigmatisering er ikke noe som rammer denne HIV-gruppen spesielt. Stigmatisering finnes blant alle mennesker som lever med HIV. Det har lite med politisk argumentasjon å gjøre, men snarere med manglende og utdatert kunnskap blant folk, helsesektoren, politikere og rettspleien. Til slutt skriver Gjevjon: «Hva er det med denne gruppen med homser som setter sitt eget behov for ubeskyttet sex høyere enn andres liv og helse. Må de ha ubeskyttet sex?». Dette er 10 000 kr spørsmålet. Er det slik? Eller kan det være at homsers behov for ubeskyttet sex ikke er nevneverdig høyere enn i resten av befolkningen. I stedet har høye smittetall kanskje noe med typen sex homser ofte praktiserer, som analsex med den høyeste risikoen for smitteoverføring? Kanskje også kombinert med høy grad av partnerbytte?Louis Gay