Ingen skam å snu

Nyttårsforsetter har en tendens til å bety at man skal slutte med noe. Mens en homselivsstil handler om å gjøre det man liker, og fortsette med det til man dør (av det). Som den «profesjonelle» homsen jeg tross alt er, har jeg i ny og ne levd etter mottoet om at «ingenting skal være uprøvd». Derfor befant jeg meg i hine hårde dager på en sauna som i sin tid lå i hovedstaden. Det må nevnes at jeg samme kveld hadde feiret min 30-års dag. Hvilken perfekt anledning til å utvide horisonten! Der sto jeg, da. Hundre kroner fattigere, med et mikroskopisk håndkle rundt midjen – som et rådyr i flomlys, ventende på at en yrkessjåfør skulle rulle over meg med alle sine tonn. Først gikk veien ned en lang og mørk trapp. Vel nede var det et filmrom med beinhard pornofilm. Nei takk, porno kan jeg se hjemme. I enden av gangen var det et mørkerom. Jeg følte meg hensatt til «Nightmare On Elm Street» og rygget målbevisst opp trappa igjen. Hele seansen endte med at jeg kjøpte en cola og leste et nummer av Illustrert vitenskap mens jeg ventet på min mer erfarne kompis. Jeg følte meg ikke snytt i det hele tatt. Jeg måtte bare konstatere at sauna ikke var noe for meg. Det er kanskje lettere å slå ut håret i utlandet. Det var i alle fall mantraet jeg nynnet da jeg ble dratt med på pornokino og cruisingbar i Berlin. Tyskere er rare. Først hang vi i baren og drakk øl mens tv-skjermene rundt oss viste sammendrag av de beste fisting-scenene som noensinne har blitt filmet. Ingenting er som litt Crisco-action for å få fart på promillen ... Siden bar det inn i de mørke gangene. Det vil si, jeg plasserte rumpa på en klappstol i kinosalen, mens reisekompisen utforsket gangene i Dantes inferno. Det er lett å se kul og kunstnerisk ut på queerfilmfestival. Ikke like lett i en pornofilmsal. I skumringen var det ikke lett å se hvem som satt i salen. Jeg frøs i panikk et øyeblikk da en skikkelse begynte å gni seg mot kroppen min. Lukten av tykk lateks nådde neseborene. Jeg kastet meg ut av stolen og løp fortvilet inn i labyrinten på jakt etter reisefølget mitt. Der sto han, med en tysker på kne foran seg. Helt tydelig opptatt. Men han tok seg likevel tid til å spørre hva som var på ferde. «Han knirket seg innpå meg!» ropte jeg fortvilet. Her bør jeg kanskje legge til at jeg er allergisk mot lateks ... Nok en erfaring rikere måtte jeg nok en gang konstatere: Ikke noe for meg. Trekant høres fristende ut for alle som vil ha i både pose og sekk. Tenk å være midtpunktet liksom. Ja, jeg er så selvopptatt at jeg alltid har hatt en fantasi om å være fyll i en sexy sandwich. Men jeg burde kanskje ha gjort litt research på forhånd. Da hadde jeg sikkert ikke kastet meg ut i sengegalloppen med et homsepar hvor den ene var mer lysten enn partneren. Stemningen svingte fra knallkåt til pinlig på rekordtid. «Det er ingen skam å snu» - regelen er uten nytteverdi når du ligger kliss naken over en puff, med rumpa i været og rødmende kinn, mens vertskapet småkrangler. Jeg lukket øynene og tenkte «bedre lykke neste gang». En gang dro jeg på spillejobb jeg var booket til på en stor fetisjfest i Stockholm. Festisjisme er for meg en lekegrind mer enn et seksuelt oppheng. Arrangørene trodde nok noe annet. Uten at jeg visste om det på forhånd, hadde de booket meg til å spille i «nakenrommet». Alle som kjenner meg vet hvor bluferdig jeg er. Du vil aldri se meg på en nudiststrand, i så fall ville jeg sett forskremt og malplassert ut. Og det var nettopp sånn jeg så ut der jeg sto fullt påkledd og spilte electro til et dansegulv bestående av kjønnsorganer som duvet og ristet, i utakt ... Grøss. Ikke noe for meg. Bomturene jeg har opplevd har kanskje vist meg at jeg ikke er så eventyrlysten som jeg gjerne skulle ønske. Det plager meg ikke nevneverdig, men samtidig har jeg begynt å lure på om det finnes eskapader som fortsatt fascinerer meg? Ja så absolutt! I året som gikk, har «Stallion night - Hingst og hoppe»-kveldene til SLM-Oslo utmerket seg i så måte: Hoppene ankommer først. De får ikke lov å se hingstene og blir plassert i salgshallen med bomullshetter over hodet. Når hingstene ankommer, kan de fritt beføle og bedekke (!) de hoppene de ønsker. Og sånn går nå kveldene ... Noe for meg? Neppe. Det handler ikke om en moralsk holdning til andres sexliv. Det handler om hvilke settinger man trives i. For hvordan kan du vite hva du liker uten å prøve det? Men sannheten er også at så lenge du ikke føler et savn, så er det ikke viktig nok til å oppsøkes eller utprøves. Men kanskje kunne jeg tatt jobben som stallgutt ...