Diskriminering gir dårligere helse

Publisert

Diskriminering kan være en viktig årsak til den dårlige psykiske helsetilstanden blant homofile, bifile og transkjønnete, viser en ny rapport fra det svenske folkehelseinstituttet. De råder myndighetene til å intensivere det holdningsskapende arbeidet. Rolf Angeltvedt i Helseutvalget mener undersøkelsen er sammenlignbar med norske forhold og etterlyser konkrete tiltak også fra norske helsemyndigheter. Undersøkelsen, som er utført av det svenske folkehelseinstituttet, viser at den psykiske helsetilstanden hos homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (HLBT) er langt dårligere enn hos den øvrige befolkningen. Blant lesbiske kvinner i aldersgruppa 16–29 år er nedsatt psykisk helse, som angst, uro og redsel, spesielt utbredt. Dessuten har transpersoner i yngre aldersgrupper enda dårligere psykisk helse enn den øvrige homofile og lesbiske befolkningen. Selvmordsforsøk er dobbelt så vanlig blant homofile og lesbiske i Sverige sammenlignet med heterobefolkningen, særlig i aldersgruppen 16–29 år. Blant transpersoner oppgir halvparten å ha vurdert å ta sitt eget liv. HLBT-gruppa er også mer utsatt for diskriminering, trakassering, vold og trusler. Det svenske folkehelseinstituttet mener dette er en viktig årsak til den nedsatte helsetilstanden. Instituttet anbefaler å intensivere holdningsskapende arbeid. Blant annet mener de at svenske myndigheter må drive et mer aktivt arbeid mot diskriminering av HLBT-personer. – Levekårene i de skandinaviske landene er ganske like. Også her i Norge er diskriminering av homofile og lesbiske en viktig årsak til forskjeller i levevilkår sammenliknet med heterobefolkningen, sier faglig og administrativ leder i Helseutvalget, Rolf Angeltvedt til Blikk Nett. Rolf Angeltvedt mener at mangel på kunnskap ikke er problemet. – Jeg savner konkrete tiltak for å forbedre levekårene blant homofile. Spesielt synliggjøring av lesber, homser og transpersoner i offentlige tiltaksplaner, skoleverket og helsevesenet, og særlig innenfor psykisk helsevern, sier Angeltvedt. – Vi må få inn seksuell orientering i Statistisk sentralbyrås helse- og levekårsundersøkelser, for å sikre at disse undersøkelsene gir reell kunnskap om homobefolkningens helsetilstand, oppfordrer Angeltvedt.