Har ikke prioritert hatvold

Ifølge Erling Børstad i Politidirektoratet har politiet ikke hatt kapasitet til å gjennomgå tall på hatvold de siste to årene. For å få en bedre oversikt over omfanget av hatkriminalitet i Norge, ble det innført registreringsrutiner for dette i politiets straffesaksbehandlingssystem i 2006. Politiet ønsket å evaluere de nye registreringsrutinene, og har i en rapport gjennomgått alle anmeldelser som er merket med et hatkriminelt motiv i 2007. Rapporten fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt viste at det ble registrert 257 anmeldelser med et motiv knyttet til hatkriminalitet i Norge i 2007. Politidirektør Ingelin Killengren uttalte til Blikk Nett i januar 2009 at politiet ønsket å prioritere hatvold og hatkriminalitet. Men en gjennomgang av anmeldte forhold i 2008 og 2009 er ennå ikke gjennomført. – Her må vi være ærlige å si at det først og fremst er et spørsmål om kapasitet. – Vi må ha personer som går gjennom politiets database, men etter at resultatene for 2007 var klare ante vi at det var en del svakheter, og kvaliteten var så som så. Men nå skal vi gjennomgå tallene fra 2008 og 2009, sier Erling Børstad, leder for seksjon for forebygging og analyse i Politidirektoratet. Høy feilmargin Av 257 reelle anmeldelser av hatkriminalitet i 2007, var 209 registrert med motiv rase/etnisk tilhørighet, 19 med motiv religion og 29 med motiv seksuell legning. Evalueringen viste at det totalt var registrert 399 anmeldelser i 2007. Av alle anmeldelsene var litt over 35 prosent kodet feil. – Politidirektoratet vil derfor gjennomgå anmeldelser registrert som hatkriminalitet i 2008 og 2009 for å kvalitetssikre et riktig bilde av omfanget av, og karakteren til denne formen for kriminalitet, sier Erling Børstad. Han har tro på at den nye gjennomgangen vil gi et mer reelt resultat. – Nå har vi to år med registrering å hente fra. Det betyr at det blir lettere å finne svakheter i registreringen. Det er to faktorer som bør være med for å få et reelt bilde av omfanget. Det ene er offerets subjektive opplevelse. Det andre er resultatet, for eksempel domfellelse. Det har tidligere vært pekt på at de norske tallene for registert hatvold er betydelig lavere enn i vårt naboland Sverige. Ifølge politiet er det igjen et spørsmål om ressurser. – Sammenlignet med Sverige er det flere forskjeller. Blant annet registreres hatkriminalitet av Brottsförebyggande rådet (BRÅ) i den svenske modellen. Dette skjer ikke på grunnlag av en egen koding i straffesakssystemet, men på grunnlag av egne undersøkelser basert på fritekstsøk for å skille ut de anmeldelsene hvor hat og fordommer fremkommer som et aktuelt motiv for den kriminelle handlingen. På denne måten reduseres problemene med under- og overrapportering knyttet til subjektiv koding, sier Børstad.