Lesbene nedprioriteres

Publisert

Lesbene nedprioriteresKim Friele mener LLH ikke prioriterer lesbene, mens LLH skylder på de bevilgende myndigheter.– Problemet er ikke at det bevilges midler til arbeid blant homsene, men at man ikke klarer å komme opp med gode nok prosjekter for lesbiske, sier Jon Ole Whist som er sentralstyremedlem i LLH og styremedlem i Helseutvalget.Elin NygårdJon Ole Whist vil absolutt ikke kritisere Helseutvalgets arbeid for lesbiske. Han mener heller at det er all grunn til å kritisere hva statlige myndigheter ser på som viktig. – Skal man klage, bør man klage inn forvaltningsmyndighetene. Det er de som bevilger penger til homsehelse og ikke til lesbisk helse, sier Whist.– Er du fornøyd med hva Helseutvalget gjør for lesbene?– Jeg er fornøyd med hva Helseutvalget gjør innenfor dagens rammer. Sånn sett gjør de en god jobb. Men selvfølgelig ligger det alltid et forbedringspotensial i alle virksomheter.– Men kunne Helseutvalget ha hatt større engasjement når det gjelder lesbiske?– Jeg forventer at styret og administrasjonen har fokus på å finne finansieringskilder til et arbeid som også retter seg mot lesbiske.– Hva kan LLH gjøre?– LLH rammes av samme problemstilling som Helseutvalget. De får bevilgninger fra offentlige myndigheter med føringer på hva pengene kan brukes til. I den grad vi har frie midler blir det et rent prioriteringsspørsmål. Men det spørs hva LLH har mest nytte av. Aktiviteten styres av hva man får penger til.– Lobbes det for dårlig blant myndighetene i spørsmål som retter seg mot lesbiske? – Lobbyarbeid må skje på bakgrunn av fakta. Vi må få økt antallet respondenter for Statistisk Sentralbyrås undersøkelser, slik at man får et representativt utvalg.Etterlyser engasjementIfølge LLH lederen Jon Reidar Øyan er kvinnepolitikk og arbeid med kvinnehelse viktig. – På den fronten har det skjedd en del som er bra, mener han.– Hva da?– Vi er tilstede på kvinnedagen 8. mars, arrangerer egne kvinnekvelder og organiserer egne grupper som Lesber i dagslys, Phønix damene og Late bloomers Ladies.– Men de får så og si ingen penger gjennom LLH systemet, hvorfor?– LLH sentralt har en aktivitetspott som fylkeslagene kan søke på. De må selvfølgelig begrunne søknaden. Dessuten går 80 prosent av medlemskontingenten tilbake til fylkeslagene. Men det er fortsatt ikke nok og her har vi et forbedringspotensial.– Går lesbene for stilt i døra?– Jeg skulle ønske at de krevde større plass. Samtidig er det vanskelig å få økonomiske midler til ting som ikke refererer seg til elendighet og smertens språk. Øyans oppfordring til departementene er å prøve og se viktigheten av å ha fokus på kvinnehelsen. Barne- og likestillingsdepartementet avslo i 2007 å gi penger til Late bloomers ladies med begrunnelsen om at denne gruppen ikke var prioritert.– Når det gjelder penger fra de bevilgende myndigheter så stemmer det som Kim Friele sier. Det er vanskelig å få midler til annet enn elendighet, men det blir for enkelt å rope på Likestillings og diskrimineringsombudet. – Ja men tror du ikke at det ligger mye elendighet i å finne ut at du er lesbisk i høy alder og skulle fortelle dette til mann og barn. Mange av kvinnene i Late bloomers Ladies er i nettopp denne situasjon. De har forelderansvar for egne barn. – Jo det er viktig å få fokus på at vi jobber med kvinner som har disse utfordringene. Ifølge Øyan må lesbiske kvinner bli flinkere til å si ifra om hva slags tilbud lesbiske i alle aldre trenger og lesbene må ta mer av plassen i organisasjonen. – Du sier at dere skriver mange søknader men får ikke penger til tiltak for lesber. Er lesbene uteglemt i lobbyarbeidet blant de bevilgende myndigheter?– Nei vi lobber mot politikerne på tinget, mot politisk ledelse i departementene og mot embetsverket. Her forklarer vi at det er mange ulike grupper innenfor LHBT systemet som trenger støtte og som vi jobber for. Øyan opplyser at landsstyret i LLH har fått inn et forslag fra LLH Oslo og Akershus som retter seg mot lesbiske. – Dette går ut på at man skal utarbeidet et kvinnepolitisk strategidokument der man stiller konkrete og klare krav til myndighetene om hvilke tiltak man ønsker for kvinner i LHBT miljøet.