Vil ha felles løft mot vold

Nestleder i LLH, Guro Sibeko, tror årsaken til at marsjen mot hatvold forrige fredag framstod som en «homomarsj» var at LLH var den organisasjonen som hadde brukt mest tid krefter på å mobilisere medlemmer i forkant. – Jeg er kjempefornøyd med arrangementet og oppmøtet, men jeg ser jo at marsjen kunne hatt bredere representasjon. Ved neste korsvei håper jeg alle jobber like mye for å være synlig, oppforder Sibeko. – Til tross for at alle fikk invitasjon nesten to uker før marsjen, registrerte jeg at ikke alle hadde fått tid til å lage bannere. Det var selvsagt synd, men hovedsaken er likevel at mange stilte med folk, og det er veldig bra, sier hun. Sibeko føler at marsjen ble et møtested hvor det også ble oppklart misforståelser. – Et eksempel var en samtale jeg hadde med noen homoer som var uenig i et utspill om at det er større fokus på vold mot homoer, enn vold mot etniske minoriteter. De følte det helt omvendt. Men etter at de hørte om alle hatvoldsakene Thomas Prestø i African Youth jobber for å få synliggjort uten hell, fikk de en liten aha-opplevelse tror jeg. Alle minoriteter som gikk i det toget møter mange av de samme utfordringene. Det er bra med sånne møter for å forebygge krangler om hvem det er mest synd på, påpeker Guro Sibeko. LLH håper at denne marsjen var starten på et godt samarbeid mellom de deltakende organisasjonene, selv om ingen konkrete planer ligger på bordet ennå. – Vi vedtar ingen tiltaksplan før om to uker, så det er for tidlig å komme med noe konkret. Men vi har mange gode ideer og mye inspirasjon til å jobbe framover. Og det virker som om verden er positivt innstilt. Neste gang håper jeg vi sammen klarer å få en enda større synlighet for alle grupper som rammes av hatvold.