Blodig alvor

«I beckon the cupcake, the huge cap­italistic clit ...” Smak litt på den. Teksten er fra låten «Kingsize» på Jenny Hvals forrige album «Apocalypse, girl» (2015). Setningen oppsummerer i et nøtteskall den feministiske popartisten Hvals finurlige tekster og kritiske samfunnsblikk.

Artisten har en markant stemme, og utradisjonelle arrangementer innlemmer ­elementer av poesi, prosa, performance og film. Under Ultimafestivalen i september fikk publikum i Norge for første gang høre saftige smakebiter fra albumet «Blood Bitch». Før lanseringen kunne fans konsumere tre singler: «Female Vampire», ­«Conceptual Romance» og «Period Piece», de to første også som symboltunge ­videoer.

The New York Times har omtalt Jenny Hvals verker som «taking a scalpel to the subjects of gender politics and sexuality». Hjernen hennes er definitivt sylskarp. Når Blikk møter Hval på Café Peloton i Oslo, går det ikke lang tid før hun langer ut mot patriarkatet i platebransjen.

– Den styres av gode, gamle, hvite tradisjonelle menn. Urørt av moderne tid. Du skulle tro det var litt andre kår i indieverden. Men det er ikke alltid det, sier popartisten.