– Jeg lever på en måte i mitt eget verk

KARMAKLUBB* er en serie med arrangementer som Tine Semb fyller med musikk, kunst, dans, drag i ulike og uventede kombinasjoner. Inkludert servering av eget øl med Disko Brewing. Noen ganger dukker Karmaklubb* opp på et utested, andre ganger i en kunsthall, eller på en festival. Klubben er nomadisk, men det faste holdepunktet har alltid vært Tine Semb helt siden hun dro den i gang for drøyt fire år siden.

– Vi finner et sted og fyller det med noe bra. Noe som bare oppstår der og da, som er autonomt og som gjennom det kanskje evner å favne også folk som ikke er tilknyttet miljøene rundt Elsker og de skeive organisasjonene. Jeg tenker på Karmaklubb* som en opplevelse der folk kan oppdage noe om seg selv, sier Semb som er utdannet kunstner, og som har funnet ut at hun trives ikke med å stå alene i atelieret på fulltid.

– Selv om Karmaklubb* startet i offentligheten i 2018, har konseptet på en måte grodd ut av kunstfeltet og nære vennskap. Vi var en gjeng venner fra blant annet Kunsthøgskolen i Oslo, noen kuratorer, skribenter og litteraturvitere som startet med en slags samtalesalong.

Å åpne nye dører

I dype lenestoler hjemme hos henne i Oslo, snakket vennene om poesiens faste troper: «Havet, Kjærleiken og Døden», om livet og om kunsten.

– Men Karma* var aldri en «plan». Det er heller slike tilfeldige møter som gjør at ting utvikler seg, sier Semb om måten hun arbeider på.

– Tenker jeg tilbake, ble ideen faktisk artikulert allerede i januar 2013 da jeg traff noen som i dag er en av mine aller beste venner. Etterpå ville jeg sende en e-post og foreslå at «kanskje vi kunne møtes igjen, ha flere fine samtaler og også invitere med folk vi følte kunne være med». Men e-posten ligger fremdeles i utboksen min, det var vel ikke tid og sted. Men det løste seg jo til slutt, likevel. Noen ting er vel bare ment å skje?

Karmaklubb* var heller ikke uttalt skeiv sånn med en gang.

– Men den ble jo det, for det ble jeg også. Og det som foregår på Karmaklubb*, er skeivt, eller det blir skeivt idet det utfolder seg, om man kan si det slik. Det handler mye om å åpne nye dører, se ting litt annerledes. Og, ikke minst: en feiring.

En slags brobygger

Konseptet er drevet og produsert av Semb selv i samarbeid med ulike institusjoner og aktører, dynamikken blir skapt av mange. Samtidig er det viktig for henne å følge sin egen intuisjon.

– Noen anbefaler meg kanskje å jobbe med noen de bare synes er «sååå bra», men så klaffer det kanskje ikke med stemningen vi er ute etter. Og uten kjemi blir det heller ingenting.

På Karmaklubb* kommer alle slags folk uavhengig av kjønnsidentitet, seksuell orientering og kulturell bakgrunn. Men ikke alle skjønner umiddelbart hvorfor de føler seg hjemme der.

– Mange oppdager jo at de er skeive etter hvert. Jeg kjenner folk igjen og ser dem utfolde identiteten sin mer og mer for hver gang. Det er vakkert. Det gleder meg.

Karmaklubb* er til for andre, samtidig er det også Sembs eget kunst- og selvoppdagelsesprosjekt.

– Jeg kom ut seint, og det endret livet mitt. Når jeg tenker på Karmaklubb*, tenker jeg derfor på den som en slags brobygger, et sted som gir mulighet til å bli kjent med sin egen identitet.

Alle slags folk

Kveldene med DJ-sett, dragartister og livemusikk flytter hun rundt til andre steder i landet, også internasjonalt før korona, og i Oslo er Karmaklubb* oftest å finne på Blå, Ingensteds, Bar Albatross, ulike museer, eller på kunstnerdrevne steder som Khartoum Contemporary Art Center, et flerkulturelt sted som omtaler seg som en plattform som gror ut fra «prosjekter med opphav i Afrika og Midtøsten».

– Slike kvelder kan gi utrolig fine øyeblikk. Jeg husker en gang hvor folk med mange ulike bakgrunner, former og legninger; kyssende menn og mer «streite» dansende klubbgjengere, alle i skjønn forening. Jeg synes det er kjempeflott å se folk som kanskje ikke ellers ville hengt, kunne møtes gjennom feiring.

Ifølge Semb utforsker Karmaklubb*s arrangementer alltid skeivhet. Som da hun samarbeidet med Pride Arts skeive kunst- og kulturfestival Wunderkammer på DOGA i oktober i fjor. Her hadde Karmaklubb* ansvaret for deler av det svært omfattende programmet.

15 timers ekstase

Eller som hun nettopp har gjort i begynnelsen av mars; et samarbeid med Oslo Pride og The OsloWay om arrangementet «SKÅL» (Lansering av Skeivt kulturår), på Det Gamle Biblioteket, det som en gang var det Deichmanske hovedbibliotek på Hammersborg, med blant andre dragartisten Frida Marida på scenen.

Lørdag 14. mai lager Karmaklubb*, også da med Oslo Pride og The OsloWay på laget, del 2 – «House of Joie» og skal igjen fylle Det Gamle Biblioteket med timevis skeiv fest og kultur.

– Dette er et gigantprosjekt. Da kommer det artister fra ulike verdenshjørner hit. Vi skal fylle tre svære rom og by på bortimot 15 timer med glede, ekstase, tanke og fornøyelse, blant annet med drag, DJs, ale, vinsmaking, kunst og live techno, til og med Eurovision, forteller Semb som beskriver «House of Joie» som feiring av skeiv samtidskultur.

– Dette er et møtested for å feire friheten i alle former. Og vi må jo sørge for å feire sammen. Det er jo bare positivt med mer frihet, ikke sant?

Etterspurt rådgiver

Til daglig er Semb medredaktør i Billedkunst, et fagblad som Norske Billedkunstnere (NBK) har gitt ut siden 1975. Noen dager etter at Blikk har intervjuavtale med henne, er det lansering av en rykende fersk Billedkunst-utgave på utestedet Young’s der Semb skal delta i en debatt sammen med blant andre kulturminister Anette Trettebergstuen, Stina Högkvist, avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet og Ruben Steinum, styreleder for NBK. Temaet for det nye nummeret og kveldens debatt er «Skeives posisjon i samtidskunsten i Norge og Europa». Bladet har blant annet skrevet om en gruppe kunstnere og aktivister som rettsforfølges i Polen på grunn av sine opprop mot såkalte lhbtiq+-frie soner.

Med kunstutdannelse og en inngående kjennskap til hva som rører seg i det skeive kulturfeltet, er Semb etterspurt. Særlig nå i Skeivt kulturår.

Hun har allerede rukket å sitte i den rådgivende referansegruppa til utstillingen på Nasjonalbiblioteket, «Stolthet og fordom – skeive forteljingar frå samlinga», og skal inn i kunnskapsrådet til piloten for et skeivt kultursenter i samarbeid med Nasjonalmuseet.

I tillegg har Karmaklubb* arrangementer gjennom hele året med en rekke ulike samarbeidspartnere, blant annet på MUNCH, Nasjonalmuseet og Kunstnernes Hus, BLÅ, Preus museum, KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen, BIT Teatergarasjen og som nevnt, Oslo Pride.

Tre begre

Der klubbkonseptet hennes flytter inn for noen kvelds- og nattetimer, dukker gjerne også servering av naturvin og spesialbrygget øl fra Disko Brewing. På etiketten kan du studere små, skeive historier. Ølet skal leske, opplyse og forlyste de som kommer, de som ifølge Semb er «mer enn bare klubbgjester».

– Vi tar stedet, men det er de som fyller det. Når folk blir inkludert, blir de også på et vis eksponert for seg selv, sier Semb om flokken som følger i klubbens nomaderute.

Under Karmaklubb*-paraplyen driver hun også med tekstutgivelser og lager sokker og T-skjorter i samarbeid med kunstnere.

– Dette er jo også en form for publisering, sier hun og peker sine signalgule sokker påtrykket ordene «thought» og «pleasure», som også er navnet på Karmaklubb*s samtalerekker «Thought & pleasure sessions».

Karmaklubb*s signalgule signaturfarge finnes derimot ikke på tatoveringen helt nederst på Sembs venstre underarm der motivet er hentet fra tarotkortet «Tre begre» som representerer gjenforening og fest.

– Kortet falt ut av kortstokken første gang noen skulle legge tarot for meg. Det fikk umiddelbart en sterk betydning. Disse tre kvinnene feirer hverandre, de bidrar i fellesskap, og de løfter kollektivt, og bidrar i all sin forskjellighet … Jeg ville ha det med meg som en konstant, symbolsk påminnelse.