Intervju

Artisten fra Los Angeles blir av pressen blant annet omtalt som både unik rocke- stjerne, moteikon, «lyrisk historieforteller». LP som også blir kalt for «den lesbiske Blond-on-Blond-Bob-Dylan», spilte i Oslo på byfestivalen Loaded fredag 9. juni.

KAMP OG KJÆRLIGHET

LP lever hardt, og hun liker det. Hun vil ikke være noens rollemodell.

Publisert Sist oppdatert

– Hva vil du vite, spør Laura Pergolizzi.

– Skal jeg gi deg råd om hvilke stillinger som er skeive? Skeive nok? Hva som er god skeiv sex? Vil du vite hva jeg gjør, om det er mørkt i rommet? 

Musikeren med artistnavnet LP, ler køddent med hele sin vevre skikkelse på 160 cm som hun har slengt nedpå en stol på The Thief på Tjuvholmen i Oslo. 

Superstjerna som også blir kalt for «den lesbiske Blond-on-Blond-Bob-Dylan», spilte i Oslo på byfestivalen Loaded fredag 9. juni. Før konserten tok hun tatt imot pressen for å bli intervjuet. Da det ble det Blikk sin tur, trodde hun at hun visste hva det skeive magasinet ville spørre henne om.

– Nei! Nei! forsikrer jeg. – Blikk vil snakke med deg om politikk!

Suck my dick! 

Latteren hennes stilner. LP strammer seg opp i stolen, og blir alvorlig bak varemerket sitt, solbrillene. 

Laura Pergolizzi (42)

Bor: Hollywood, Los Angeles

Sivil status: «Jeg har mye kjærlighet – for mange mennesker»

Gjør: Artist med mer enn tre milliarder strømmer globalt, har gitt ut seks album og tre EP-er

Aktuell: Kommer med nytt album, «Love Lines», 29. september

– De klarer å skremme oss nå. Å spre frykt, har alltid vært en måte å forsøke å stoppe noe eller noen på. Det handler alltid om kontroll. Vi må huske på hvor kort tid skeivhet har vært synlig, og har blitt snakket om. Min teori er at de som forsøker å skremme og gjemme oss, er feige og redde, og redde for sin egen skeivhet, sier LP.

Det er derfor artisten heller vil ha en dragdronning som barnevakt, enn en prest. 

– I det minste er en dragqueen åpen. Mens en jævla prest kan skjule hvem han er. Jeg liker ikke moralismen fra redde folk. Å være redd for ikke å ha penger, eller å være redd for dine barns framtid, er helt forståelig, men å være redd for hvem noen andre har sex med?! Det er jo latterlig!

LP har selv opplevd å bli utsatt for andres frykt og behov for kontroll. Helt konkret handler den om at folk har blitt provosert av at hun ter seg som hun gjør, og velger gå i de klærne hun liker. 

– Til dem som reagerer sånn; «suck my dick!». Billedlig og bokstavelig talt. Men seriøst, jeg har ikke noe svar på hva vi i det skeive miljøet kan gjøre for å stoppe frykten de sprer, utover å fortsette å være oss selv. Fortsette å bygge miljøet og forberede oss på å kjempe, for det er styrke i tall. Vi er sterkere sammen. Og vi har ingenting og skamme oss over. 

Litt av en sang

På Loaded-festivalen hadde hun med seg flere nye låter i bagasjen. Et par av dem er allerede ute som singler. Hennes nye album, «Love Lines», slippes i slutten av september. 

Innspillingen begynte ved en tilfeldighet. Egentlig skulle artisten som har skrevet sanger for blant annet Rihanna, Cher, Celine Dion og Backstreet Boys, skrive for noen andre mens hun hang rundt sammen med noen pandemivenner sommeren 2021 og utover våren i fjor. Siden vennene også er musikere, så laget de et slags band sammen. 

– Jeg vet aldri hva jeg holder på med i begynnelsen av et plateprosjekt. Men jeg samler alltid på fraser, akkorder, titler og melodier uten at jeg presser meg til å skrive dem ut. Jeg vet når det er tid for låtskriving, forteller LP.

Mens gjengen bare spilte sammen for å ha det gøy, skjedde det likevel noe. Plutselig hadde de laget en låt, en klassisk powerballade, med glam i taktene og inderlighet i vokalen. 

Laura Pergolizzi, har ifølge seg selv et følsomt sinn og et ømskinnet hjerte. Og selvhat og tvil på andres kjærlighet, gjør livet hennes komplisert: «Livet mitt er en stadig kamp mellom uro, angst, tvil, tro og skapervilje».

– «One Like You» er litt av en sang. Wow, altså. Den ble ganske god, sier LP med saklig stemme, som om hun var en helt vanlig uhildet musikkritiker. 

– Og den neste vi skrev, «Day Glow», den ble jeg også fornøyd med. 

Så tilfreds var hun med begge låtene, at hun skjønte at det kom til å bli en skive. «One Like You» ble sluppet som singel i slutten av juni og både den og «Day Glow», er med på det kommende albumet.

– Jeg har god erfaring med å følge magefølelsen. I tillegg har skrivingen ofte gått lettere om jeg har reist til et eller annet eksotisk sted, ikke alltid ved sjø og hav, men ofte. 

Lange avskjeder

Denne gangen var det Caymanøyene i Det karibiske hav som ble forløsende for kreativiteten. Andrew Berkeley Martin, gitaristen som hadde på seg åletrange hvite tights og hyperspisse gull-bootsene på Oslo-konserten, har et hus der, så LP og bandet dro dit og gjorde ferdig over halve albumet i løpet av et par uker. 

Deretter gjorde de noen konserter før de dro hjem til LPs nykjøpte hus i Hollywood og ferdigstilte låtene. Enkelt og greit, og så inspirert at hun ikke en gang hadde meldt fra til manageren sin om at det var ny musikk på vei. 

– Det gikk også lett fordi jeg akkurat hadde vært gjennom et kjærlighetsbrudd. Samtidig som jeg hadde et nytt forhold på gang. Jeg hadde mye å tenke på, mange følelser å ta tak i. Interessant nok hadde jeg også en følelsesmessig klarhet. For første gang på mange år var jeg ikke i et fast forhold, jeg likte det og det ga meg noen nye perspektiver.

Et eksempel på dette er balladen «The Long Goodbye» på det nye albumet, med sine lange gitarstrekk og vemodige stemningsleie. 

– Lange avskjeder, det er en av mine spesialiteter, slår LP fast.

Om låta «Goodbye» på forrige album «Churches» (2021) sa hun den gangen at hun ikke syntes «det en dårlig ting å si adjø, eller å la noe dra. Det er mer en begynnelse, starten på en ny sirkel».

Gjennom balletaket

LP er på mange måter en av artistene som har ledet an i den siste bølgen av revitalisert rock. Veldig mange av de nye alternativ-rockestjernene er skeive, bare tenk på vår egen Girl in Red, eller hele Boygenius, og et forbausende flertall av disse igjen er kvinner. Rocken var jo lenge en mannstung sjanger, for å si det slik. På spørsmålet om hun ser på seg selv som rollemodell for denne nye generasjonen kvinnelige rockere, rister hun på krøllene. 

– For all del. Jeg er ikke en god rollemodell. Ikke gjør det jeg gjorde. Ikke gjør det jeg fortsatt gjør, hahaha. Og da mener jeg på alle måter.

Tittellåta fra LPs gjennombruddsalbum «Lost in You» (2016), har per i dag over en milliard strømminger, og toppet listene i 18 land. Hun har også skrevet hitsingler for Cher, Rihanna, the Backstreet Boys, Leona Lewis, Mylène Farmer, Céline Dion og Christina Aguilera.

LP er ganske tydelig på hva hun trenger i livet: alkohol, sex og rock’n roll.

– Jeg vil ikke være noens rollemodell. Jeg lever veldig hardt, og jeg liker det. 

Rocken som sjanger mener hun alltid har vært en utfordring, en «slippery slope», for kvinner. Inntil nylig var det bare et fåtall som ble virkelig store, som kunne kalles for rockedronninger. Hun nevner navn hun selv ofte sammenliknes med, Stevie Nicks, Ann Wilson, Chrissie Hyde, Melissa Etheridge. 

– Det er noen få kvinner som kommer gjennom balletaket. Som oftest er det fordi de har sangene, som jo også er hvordan det bør være. Men det har aldri vært lett. Det er fortsatt ikke lett. Men å se alle disse nye artistene som kommer ut nå, det er fuckings nydelig! 

«Hvorfor bryr folk seg?»

LP mener at det at skeive artister er åpne er viktig. «Veldig viktig», understreker hun. 

– At flere også begynner å tjene penger og får et stadig større publikum. Det er framgang. Det som kanskje er vanskelig for unge i dag, er at de ser ferdig formede folk og miljøer på Instagram, og så tror de at det går raskt å komme seg dit. Men for bevegelser er det langsomme prosesser som gjelder. Det går ikke så fort som du tror. Miljøet og endringene det skaper, bygges steg for steg. 

Uavhengig av hvor åpen hun selv er nå, har det heller ikke alltid vært enkelt. Særlig ikke da hun var ung. Hun vokste opp i utkanten av New York. Moren var operasanger som kom så langt som til Carnegie Hall, før hun la karrieren på hylla for å oppdra barna. LP fikk aldri muligheten til å fortelle henne at hun var lesbisk før moren døde, og faren hennes trodde det bare var en fase – før han forsto at det ikke var det. 

– Jeg er mer meg selv for hvert jævla år. Jeg er som den kaffen du må ha vann i, og som likevel er 15 ganger så sterk, sa LP, da hun slapp singelen «Golden» i mai.

– Uansett hvor vulgær jeg er, og jeg kan være veldig vulgær, så er det ikke alt jeg liker ved komme ut-situasjoner. Når du er ung og kommer ut til familien, så kan du se at de små søskenbarna dine bare ser for seg hvordan du har sex. De sier ikke noe, men du ser hva de tenker. Det skjer ikke når en annen kusine kommer hjem med en fyr fordi de er vant til det. Hvorfor bryr folk seg i det hele tatt om hvem som ligger med hvem?

Polygam kjærlighet

«Nydelig», «Great», er ordene hun bruker for å beskrive hvordan hun har det for tiden. Med livet, kjærligheten, og musikkarrieren. Hun har dessuten jobbet for det. Vært åpen, stått på, levd det hun har sunget om. Hun spøker med at mens andre legger ut glansbilder på Instagram, så er hennes liv utenfor bildeskjermene enda bedre. 

– Du måtte ha tilgang til bak sensurmuren for å se hva jeg holder på. Men nei, jeg er ikke fristet til å dele mer av det. Folk trenger ikke å se alt. Og poetisk sett forteller sangene mine mer, for musikk gir så mange rom for tolkninger. Stemmeleie jeg velger, sier så mye om hvordan hun jeg synger om, påvirket meg. Om det var smerte, glede, eller sexen der og da, forklarer LP.

Tittelen på det nye albumet er «Love Lines», og ifølge LP handler det mest om hennes polygami. Og det inkluderer også publikummere på konsertene.

– Jeg er ikke nødvendigvis forelsket i mange samtidig, men jeg nyter å være fri, snill og ærlig med folk romantisk sett. Og jeg har falt for noen underveis der. Så albumet beskriver at jeg har mye kjærlighet – for mange mennesker.

«Forstyrrende innhold»

I videoen til låta «Golden» som ble sluppet i mai, så er det mye antydet seksuell omgang i den uten at det vises eksplisitt. Her er det altså ingen brystvorter i fri flyt. Likevel advarer en melding på Youtube i forkant av videoen om at «den kan inneholde forstyrrende innhold». 

– Hva synes du om det?

– Hahaha. Den formen for Casanova-oppførsel som jeg har i videoen, er «forstyrrende» når det er en kvinne som gjør det. Det er morsomt! Jeg håper at jeg får den meldingen på alt jeg gjør, en beskjed om at du kan bli «sånn» om du ser dette. Men det som virkelig er forstyrrende, er at jenter i Afghanistan ikke får gå på skole. Dét er faen meg drøyt! 

Powered by Labrador CMS