Line Jørgensen:

Stemmen som stemmer

Sorg og filosofistudier har gitt sopranstemmen hennes mer klangfarge og større uttrykksregister. – Det tar tid å modnes som menneske og som stemme, sier Line Jørgensen.

Publisert Sist oppdatert

Line Jørgensen

Alder: 35

Sivil status: singel

Kommer fra/bor: Karmøy/Grimstad

Gjør: Operasanger og sangpedagog

Aktuell: Drar til Tyskland for å innstudere tyske og italienske operaroller med kordirigent og solist-coach ved Deutsche Opera Berlin, og satser nå på en internasjonal sangkarriere

På allergitesten som barn, var katter det eneste hun var allergisk mot. Operasanger Line Jørgensen innser at det høres rart ut å velge seg katter som kjæledyr når det viktigste hun har er stemmen sin.

– Men mine er allergifrie, da.

Den dramatiske sopranen fra Karmøy har slått seg til med hus og katteoppdrett i Grimstad og er litt bekymret for hvordan hun skal innrette seg når hun om litt skal gi seg Europa og sangen i vold for alvor. Hun er blitt 35 år i et yrke der man kan regne med å bli værende til man er 50.

– Jeg er ustereotypisk på mange måter, og mye av suksessen som sanger er avhengig av at man er på rett sted til rett tid.

Lines tid er nå. Hun har sunget opera siden en lærer på videregående mente hun hadde talent i den retningen. Selv var hun mer opptatt av å skrive tekster og melodier i folksong-tradisjonen. Å synge opera var en fjern tanke, men den ble stadig mer realistisk etter hvert som hun ble kjent med stemmen sin og ble pushet videre.

Line Jørgensen debuterte i sommer som Santuzza i 
operaen Cavalleria Rusticana av Mascagni på Sicilia. I Norge har hun sunget blant annet under Oslo 
operafestival, Arctic Opera Festival i Tromsø og Opera-
konsert på Kilden 
i Kristiansand og Grieghallen i Bergen.
Line Jørgensen debuterte i sommer som Santuzza i operaen Cavalleria Rusticana av Mascagni på Sicilia. I Norge har hun sunget blant annet under Oslo operafestival, Arctic Opera Festival i Tromsø og Opera- konsert på Kilden i Kristiansand og Grieghallen i Bergen.

Sorgen blokkerte

Etter musikkstudier ved Tonheim Folkehøyskole, kom hun inn ved Grieg-akademiet i Bergen på første forsøk. Men studiene ble avbrutt da moren ble alvorlig syk. Line fortsatte å studere i Kristiansand, men orket nesten ikke å synge på to år.

Etter morens bortgang har hun tatt en mastergrad i filosofi og en i musikk, foruten en tredje i tverrfaglig kunst. Filosofien som har opptatt Line, er blant annet eksistensialismen slik den framkommer hos den danske dikterfilosofen Søren Kirkegaard og den franske dramatikeren, forfatteren og filosofen Jean Paul Sartre. Gjennom studiene har Line fått på plass en livsholdning som gjør at hun igjen kan holde konsentrere seg om operakunsten.

– Å synge opera krever at du har tilgang til følelsene dine, det er dit du må gå. Å synge er min måte å uttrykke meg på, og som dramatisk sopran må jeg ha tilgang til det triste og tragiske, til de ulykkelige følelsene. Stemmen må være fri, uten spenninger og jeg ble jo emosjonelt blokkert av det som skjedde da mor ble syk og døde.

Hun har derfor brukt tid på å gå inn i og bli kjent med stemmen sin på nytt, de siste fem-seks årene under kyndig veiledning av professor Elizabeth Norberg-Schulz, som har sunget i alle de største operahusene, og har samarbeidet med de største dirigentene. Line kom rett inn i den kjente norske sopranens Masterclass da hun endelig kjente seg god nok til å prøvesynge.

Les også

Klangbunn med livserfaring

Jeg har opplevd mange ganger at andre ikke tror at jeg er lesbisk, at jeg er en hetero på en skeiv uteplass, liksom.

Line Jørgensen

Samarbeidet med Norberg-Schulz har gjort at hun har fått deltatt på ulike operakonserter, blant annet i Italia, den dramatiske sopranens naturlige hjemstavn.

– Jeg har nok hatt endel sceneskrekk, jeg vil at alt skal være perfekt, men Elizabeth er enda mer pirkete enn meg! Jeg kan trekke pusten og bli stoppet omgående fordi hun merker at jeg ikke er på vei til det innerste i meg.

– Men nå er du klar for å ta steget videre?

– Ja, jeg skal til Berlin og studere med kordirigenten ved Deutsche Opera og ha private timer med sang-coachen til solistene på samme sted.

Line skal til Berlin for å fordype seg videre i den italienske Bel Canto-teknikken hun spesialiserer seg i, og hun skal bruke tida til å prøvesynge for roller. At andre operasangere har startet tidligere og er mer etablerte, legger hun ikke for stor vekt på når hun vurderer sine egne sjanser.

– Det tar tid å modnes som menneske og stemmemessig. Jeg har måttet jobbe mye for å frigjøre stemmen min, som ikke er så uvanlig for de mer dramatiske sopranene. De trenger ofte lenger tid for å modnes. Jeg tror at jeg er på riktig sted nå, jeg har vært igjennom endel og min stemme er en som har krevd tid, men nå er den teknisk solid, så ja, jeg er klar!

– Og da må noen bli hjemme for å passe kattene?

Line ler. Hun skjønner hvor spørsmålet vil.

Å synge er min måte å uttrykke meg på, og som dramatisk sopran må jeg ha tilgang til det triste og tragiske, til de ulykkelige følelsene.

Line Jørgensen

– Jeg har gitt opp damer. Nei da. Men kvinnen jeg skal være sammen med, må forstå hvor viktig sangen er for meg og hvor mye tid den krever. Så nå for tida vier jeg all min kjærlighet til musikken. Det er den som får meg til å blomstre.

Eksplosivt temperament

Når Line ikke synger selv, er hun sangpedagog og underviser. Siden operasang krever at man er åpen og i kontakt med sine egne følelser, har det gitt henne fine opplevelser med elevene.

– Man kan ikke ha begrensninger som anspenthet i stemmen eller kroppen når man skal finne fram til det innerste i seg. Et par ganger har det også hendt at elever har åpnet seg om at de tenker på at de kanskje er skeive, eller har opplevd negative følger av å være åpne. Det kommer som en lettelse, men stort sett som en overraskelse at jeg da har kunnet møte dem på dette.

– Hvorfor det?

– Jeg har opplevd mange ganger at andre ikke tror at jeg er lesbisk, at jeg er en hetero på en skeiv uteplass, liksom. Men jeg har alltid vært åpen, jeg har aldri skjult den delen av meg selv. Jeg er en vanlig, stolt og skeiv person! Nå er hun klar for å ta kunsten og åpenheten med ut i verden, først til Berlin, siden gjerne til Italia, opphavsstedet til den tradisjonen Line eksellerer i. Aller helst vil hun bosette seg i Roma.

– Musikken kan være et ensomt sted, ikke selve musikken, men musikerlivet som kan bli noe ensomt av og til, og konkurranseorientert. Jeg synes det hadde vært fint med mer fokus på et større felleskap og å gjøre hverandre gode. Temperamentet i Italia er mye likt mitt eget, det er eksplosivt og uttrykksfullt, men ekte. Å bo i Italia vil være som å komme hjem.