Suksess med grøntfôr

Gard Flydal Rorgemoen (30) forteller hvordan han og kjæresten Minn Saung Thit Aung Zaw (25) forsiktig ga seg ut i veganerkjøkkenet. Nå, knappe to år etter at de laget instagramkontoen @veganergutta, har paret debutert som kokebokforfattere med «Veganergutta – 90 grønne favoritter».

– Vi var veldig nysgjerrige på vegansk mat, og ville ha det inn i vår egen hverdag, sier Gard.

Sammen med Minn har han dokumentert parets egen reise mot et grønnere kosthold. På @veganergutta har de delt tips om råvarer, restauranter og oppskrifter, med det som etter hvert har blitt 25 000 følgere.

– Det finnes så mye digg vegansk mat, det er ikke vanskelig å lage i det hele tatt. Det er det vi prøver å vise, sier Minn.

Nå har de samlet alt de selv har lært i en kokebok, for å gjøre det enda enklere for folk å velge vegansk.

Fra kjøtt via fisk til planter

– Er det å være veganer nå å sammenligne med hvordan det var å være vegetarianer før? Altså litt skummelt fordi det er ukjent mark?

– Ja, det kan du godt si. De fleste blir heller ikke veganere over natta, sier Minn.

– De tar det gjerne steg for steg, som meg.

Minn er som de fleste andre vokst opp med et kjøttbasert kosthold. Etter hvert ble han pescetarianer, altså en som spiser fisk, men ikke kjøtt, siden vegetarianer, før han nå er fullblods veganer.

– Den prosessen har forresten vært veldig fin å dele med deg, sier Minn og snur seg til kjæresten Gard.

–˛Med en hektisk hverdag, hvordan kan folk starte å spise grønnere?

– Det kan være så enkelt som å velge kjøttfri pizza når man er sliten og stressa og må ha noe kjapt, svarer Minn.

– Det var i alle fall det jeg gjorde.

– Har dere som mål å få flere av oss til å bli veganere?

– Vi er vel på en slags misjon, sier Gard.

– Men kun i forhold til det å inspirere folk til å ta grønnere valg i matveien. Jeg tror mange tenker at vegansk mat er litt skremmende, altså på en «hva er det og hvordan får man det til»-måte. Vi vil gjøre det uproblematisk å leve mer plantebasert.

Også dyrenes sak

En stor del av motivasjonen for dét evangeliet, er hensynet til dyrevelferd og klima.

– Det er så mange fordeler med å spise mer vegansk i hverdagen, sier Minn.

– Det bra for dyra, det er bra for helsen og det er bra for jorda. Ingen taper på at flere spiser mer vegansk.

– For oss har det vært viktig å ikke komme med en slags pekefinger, sier Gard.

– Vi tror på å oppmuntre, ikke fokusere på hva folk gjør galt.

– Vegansk kosthold har gjerne vært oppfattet som noe for de spesielt bevisste, eller også for de som vil være litt sære og hippe?

– For min del var dyredokumentarer utslagsgivende, sier Minn.

– Avsløringene om norsk kjøttindustri spesielt. Jeg er veldig glad i dyr og følte at handlingene mine som kjøttspiser ikke gikk overens med min moral og etikk, at meningene mine ikke hang sammen med hva jeg gjorde.

– Mange av vennene mine er vegetarianere og når jeg spiste hos dem smakte det alltid så sykt godt, sier Gard.

– Men også jeg fikk bakoversveis av dokumentarene om dyrevelferd i kjøttindustrien.

Gorillaen spiser aldri kjøtt

– Er det krevende å «komme ut» som veganer?

– At vi er to homofile menn med vegansk matkonto...vi hadde forventa oss litt hets, medgir Gard.

– Men det har vi fått minimalt av. Selvfølgelig får man noen spørsmål ved familieselskaper og slikt, men det har vært veldig få negative reaksjoner.

– Når folk innvender at de må ha proteiner, de må ha kjøtt for å bygge muskler, hva svarer dere da?

– Gorillaen lever bare av grønt, sier Gard.

– Den er jo rimelig sterk da, sier Minn.

En grønn bølge

De 25.000 følgerne av kontoen @veganergutta er nesten alle norske.

– Finnes det virkelig så mange veganere her i landet?

– Vi tror at dette gjerne er folk som lenge har hatt lyst til å leve grønnere, men ikke visst hvordan de går fram, reflekterer Gard.

– Kommuniserer dere mye med dem?

– Absolutt. Folk er ganske aktive i dialogen. Vi har også en egen guide for veganske restauranter i Oslo. Den er blitt veldig populær.

Følgerne har et tett forhold til Gard og Minn. De har lært av dem, kommentert hos dem og i stor grad «vokst opp» via veganerkjøkkenet deres. Gard og Minn har hele tiden delt sin eksperimenterende og gradvise overgang til plantebasert kost, også retter som ikke har funket så bra. Men nå har de et sikkert knippe oppskrifter, tips og triks.

– Hvem har dere laget kokeboken deres for?

– Den er til alle som vil spise grønnere i hverdagen og lurer på hvor de skal starte, sier Minn.

– I begynnelsen er det mye å sette seg inn i, så vi gir oppskrifter på pålegg, lunsj, middag, hva man kan lage til høytider og så videre.

– Koster det mye å leve vegansk?

– Absolutt ikke. Det meste får du i nærbutikken eller internasjonale butikker.

På egen kjøkkendisk har forfatterene et ganske begrenset utvalg tilbehør og smakssettere stående. Grønnsakene, soppen, linsene og alle de andre veganske råvarene har mye egensmak som man kan heve med små midler.

Drømmen

–Hva med bærekraft, mange av grønnsakene dere bruker dyrkes på andre siden av kloden?

– En avocado som er fraktet på et digert skip sammen med enormt mange andre varer, er ofte mer bærekraftig enn det lokalt produsert kjøtt kan være, sier Minn.

– Sånn sett handler det mer om HVA man spiser enn hvor maten kommer fra, når det gjelder CO2- utslipp.

– Men vi handler selvsagt nærprodusert så sant vi kan.

Framover vil veganergutta gjerne bruke tid på å utvikle produkter som gjør veganerkjøkkenet aktuelt for enda flere.

– Og kanskje ha en egen restaurant, sier Gard.

– Jeg ville elsket å bo ved havet et sted, et varmt sted og ha en egen restaurant, utbryter Minn.

– Men drømmen er egentlig å bo her i byen, sammen.