Sondre Lerche som fikk platekontrakt med Virgin Records da han var 16 år, skrev i 2014 filmmusikken til «The Sleepwalker» og ga ut albumet «Please». Det sikret ham to Spellemannprisen-­nominasjoner som årets popsolist og årets tekstforfatter.

Sondres styrkemedisin

Sondre Lerche forsøkte aldri å bli en av de tøffe gutta på ungdomsskolen i Bergen. – Jeg skjønte veldig tidlig i livet at jeg ikke hadde lyst til å tilpasse meg normene, og at det kunne være en styrke å være annerledes.

Publisert Sist oppdatert

I et intervju med gratismagasinet Sentrum i Bergen for noen år siden fortalte Sondre Lerche (36) om sin skeive fanbase i USA: «Jeg husker jeg hadde en ganske intens homofil fanskare på vestkysten i begynnelsen. Jeg var jo liten og søt og lagde popmusikk!» sa Lerche til Sentrum og forteller videre at den skeive fansen også tok kontakt. Etter hans første konsert i San Francisco fikk han spørsmålet: «You’re gay, right?», av en håpefull ung mann. I sin forvirring svarte Lerche: «No, I’m sorry».

Hvorfor appellerer Sondre Lerche til skeive popfans og er han egentlig skeiv selv? Blikk møtte Sondre Lerche ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen for å grave litt i materien.

– Jeg har aldri kjent meg igjen i de stereotypiske mannsrollene. Du vet den kantete A4-boksen. Jeg skjønte veldig tidlig i livet at jeg ikke hadde lyst å passe inn i de normene og at det kunne være en styrke å være annerledes, sier en opplagt Lerche til Blikk.

– For min del er det også nært knyttet til musikk. Det var der jeg fant min identitet. Det er mer spillerom i musikkverdenen. Det er i alle fall min følelse, sier han og vi tar et tilbakeblikk til glamrock-tiden hvor David Bowie og Marc Bolan utfordret ideen om hvordan en mann skal se ut og te seg.

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digital
1 måned

1,-

KJØP

Digital
12 måneder

699,-

KJØP

Digital + Magasin 12 måneder

798,-

KJØP

Powered by Labrador CMS