Sondre Lerche som fikk platekontrakt med Virgin Records da
han var 16 år, skrev i 2014 filmmusikken til «The Sleepwalker»
og ga ut albumet «Please». Det sikret ham to Spellemannprisen-nominasjoner som årets popsolist og årets tekstforfatter.
Foto: Isabell N. Wedin
Sondres styrkemedisin
Sondre Lerche forsøkte aldri å bli en av de tøffe gutta på ungdomsskolen i Bergen. – Jeg skjønte veldig tidlig i livet at jeg ikke hadde lyst til å tilpasse meg normene, og at det kunne være en styrke å være annerledes.
I et intervju med gratismagasinet Sentrum i Bergen for noen år siden fortalte Sondre Lerche (36) om sin skeive fanbase i USA: «Jeg husker jeg hadde en ganske intens homofil fanskare på vestkysten i begynnelsen. Jeg var jo liten og søt og lagde popmusikk!» sa Lerche til Sentrum og forteller videre at den skeive fansen også tok kontakt. Etter hans første konsert i San Francisco fikk han spørsmålet: «You’re gay, right?», av en håpefull ung mann. I sin forvirring svarte Lerche: «No, I’m sorry».
Hvorfor appellerer Sondre Lerche til skeive popfans og er han egentlig skeiv selv? Blikk møtte Sondre Lerche ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen for å grave litt i materien.
– Jeg har aldri kjent meg igjen i de stereotypiske mannsrollene. Du vet den kantete A4-boksen. Jeg skjønte veldig tidlig i livet at jeg ikke hadde lyst å passe inn i de normene og at det kunne være en styrke å være annerledes, sier en opplagt Lerche til Blikk.
– For min del er det også nært knyttet til musikk. Det var der jeg fant min identitet. Det er mer spillerom i musikkverdenen. Det er i alle fall min følelse, sier han og vi tar et tilbakeblikk til glamrock-tiden hvor David Bowie og Marc Bolan utfordret ideen om hvordan en mann skal se ut og te seg.
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP