De har startet Norges første skeive operakompani

Vennene deres har gitt dem tilnavnet «haugtussene», et fiffig hint til hvor leiligheten deres ligger og hva de gjør. Eldrid Gorset og Maria Dale Johannessen bor på St. Haugen i Oslo og er begge operasangere.

– Før kalte de oss for «frognerfruene», ler Eldrid.

– Men da vi flyttet hit, måtte de gi oss et nytt navn.

Arne Garborgs lyriske diktverk «Haugtussa» fra 1895, er tonesatt av Edvard Grieg og hører til vår nasjonale arv. «Haugtussa er rikt på stemninger, tanker og følelser i spennet fra ung kjærlighet til samfunnskritikk …», står det om verket på Wikipedia.

Med det i mente, blir kallenavnet enda mer relevant. Paret er aktivt opptatt av å utvide operakunsten slik at den også rommer skeives livs- og kjærlighetserfaring.

– Det mangler ikke på skeive komponister og utøver opp gjennom tida, forteller Maria, og nevner blant annet Georg Friedrich Händel og Pjotr Tsjajkovskij, Leonard Bernstein og den lesbiske modernisten Ethel Smythe. Sistnevnte utviklet i moden alder inderlige følelser for forfatteren Virginia Woolf. I et av mange brev mellom dem, oppfordrer Woolf komponisten til å være ærlig om sin seksualitet når Smythe nevner at hun planlegger å skrive sin selvbiografi.

– Men det skeive perspektivet er så godt som aldri å se reflektert på scenen. Det finnes kanskje en og annen moderne opera som handler om et skeivt par, eller har med skeive, men da dreier det seg om menn, slår Maria fast.

København – Oslo

Da hun og Eldrid møttes, var de studenter på hver sin musikkutdannelse i Oslo. Siden gikk de i samme klasse på masterstudiet ved Operahøgskolen. Det var bare seks studenter på linja. Tre viste seg å være skeive.

– Det var noen og førti søkere det året, så ja, det var litt pussig, sier Maria.

Sammen med medstudenten Angelle Khachik startet paret i 2018 operakompaniet Skeive Stemmer. De tre opptrer blant annet jevnlig i Trondheim.

– Vi var med på Trondheim Pride i 2019, og trives godt med byen og publikum der, forteller Eldrid.

De startet derfor like godt konsertserien «Operakafé på Rosendal Teater».

– Vi gjorde vår første konsert på Rosendal Teater i september 2020 i samarbeid med Operavennforeningen, forteller Maria.

Paret har et hektisk yrkesliv. Eldrid er solistpraktikant ved operaen på Det Kongelige Teater i København. Maria er sanger i Det norske Solistkor i Oslo og Det norske Damekor. Pendlingen mellom den danske og norske hovedstaden går greit for begge.

– Enten kommer Eldrid hjem, eller så reiser jeg til København. Vi ses omkring to ganger i måneden, sier Maria.

Å være alene i ukevis plager henne ikke. Maria er noe så sjelden som en introvert bergenser. Hun liker mennesker, men trives godt i eget selskap.

– Også når vi er sammen, kan vi gjerne holde på med hver med vårt, utfyller Eldrid.

– Om vi møtes på en kafe eller fortausrestaurant, sitter gjerne den ene av oss fordypet i noteark, den andre i en bok.

Hver sin vei til sangen

Forståelsen for hvordan operayrket arter seg styrker forholdet, mener kjæresteparet.

– Vi er flinke til å gi hverandre rom og støtte, sier Eldrid.

– Når man er sanger, kan man i teorien jobbe døgnet rundt, så det er viktig å skille mellom arbeid og fritid. Det er vi blitt litt flinkere til, sier Maria.

Veien til å bli sanger har vært noe forskjellig. Maria er enebarn og har vokst opp med en operasanger til far, omgitt av musikk og scenekunst.

– Jeg ble dratt med på opera og teater hele tida og var veldig bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle den veien selv. Det var ikke før sent i musikkutdannelsen min at jeg satset på opera.

Også Eldrid brukte litt tid på å lande i den klassiske verden.

– Jeg drev med jazzballett, drømte om å bli skuespiller og hadde en inderlig trang til dans og piano, sier hun om oppveksten sin på Oppdal.

Fjellbygda midt i Trøndelag er ellers preget av vintersport, skiferbrudd og presisjonsskyting. Eldrid er da også habil med rifla, i den grad at hun har konkurrert på Landsskytterstevnet. Men hjertet hennes banket alltid for scenen.

– Jeg hadde et veldig behov for å uttrykke meg.

Ingen rollekonflikter

Veien ut som skeive, har også vært litt forskjellig for dem.

– Jeg visste det ganske tidlig, men jeg våget ikke være åpen før jeg flyttet fra Bergen til Oslo, forteller Maria.

Eldrids fortid var ganske heterofil før hun forelsket seg i Maria. Nå har de bygget et privat og profesjonelt liv sammen gjennom seks år.

– Konkurrerer dere om roller?

– Ha, ha, nei heldigvis ikke, ler Maria.

– Jeg er sopran og Maria mezzosopran, forklarer Eldrid.

For de som ikke så operavante, kan Blikk fortelle at sopran er betegnelsen på det høyeste registeret menneskestemmen kan komme opp i, mens stemmer som ligger i området mot altregisteret kalles mezzosopran.

Verken Maria eller Eldrid tror de ville ha slåss om roller uansett. Opera er dessuten veldig «typete» i castingen, forteller de, men kjærestene er likevel glade for at de slipper den problemstillingen.

– Så her er det bare idyll og harmoni?

– Vi småkrangler jo litt vi også så klart, sier Eldrid.

– Noe annet ville vært unaturlig.

Men Maria liker det ikke. Hun er enebarn. Eldrid på sin side er vokst opp med fire søsken. Hun er mild, men dreven.

– Jeg er fremdeles litt redd for å kjegle, medgir Maria.

– Men er ikke det å våge å være litt uenig en form for tillit, funderer Eldrid.

– Jo, det er vel det, men jeg tror alltid det er veldig alvorlig, sier Maria, som brått ser så fortvilet ut at Eldrid hanker henne inn til en varm klem.

Kort holdbarhet

Privat er de omgitt av venner og Eldrids familie, to av hennes fire søsken og deres barn bor også hovedstaden.

– Har dere tenkt på å få egne barn?

– Nei, egentlig ikke. Det er liksom ikke på agendaen vår. Vi er glade for tantebarna våre og elsker å være sammen med dem, og det holder for oss, sier Maria. Eldrid nikker.

– Det er viktig for barn å ha noen skeive tanter og onkler som ikke har barn selv, slår Maria fast.

Selv fokuserer de på å synge mens de kan. Å være operasanger er ikke et yrke man kan ha hele livet. Etterhvert som årene går, jobber stemmen seg ut av rekkevidden den engang hadde, og dermed ut av rollene.

– Pensjonsalderen på Den norske Opera er 52 år, mener jeg å huske, sier Maria.

Så det gjelder å smi mens jernet er varmt, og det er det nå for Eldrid og Maria. Operasangere er ofte løselig tilknyttet produksjoner og prosjekter, og paret øver mye, også hjemme.

– Vi har akkurat fått nye naboer over oss. Så vi er litt spent på hvordan det skal gå, men de forrige var veldig greie, sier Eldrid optimistisk.

– Du blir ikke operasanger utelukkende på talent. Du trenger 10.000 øvingstimer for å kunne jobbe som sanger, forteller Maria.

Heteronormative bukseroller

Opera er ikke for sveklinger. Kroppen skal yte, stemmen moduleres og følelsene skal hentes fra dypet. Hva når disse følelsene er preget av skeiv erfaring? Hvordan kan den formidles?

– Det er vanskelig. Operaverden i seg selv er en stor tung materie. Tradisjon, tidligere rolletolkninger, produsenter og regissører har stor makt, sier Maria.

– De må også skjele til kassa og levere det publikum forventer.

Når Skeive Stemmer holder egne konserter gjør de et poeng av det skeive. De framfører verk av skeive komponister og skaper en kontekst der den skeive erfaringen og det skeive blikket blir poengtert og tydeliggjort.

Opera som kunstform er kjent for å leke med kjønn i såkalte bukseroller, der kvinner kledd som menn kurtiserer kvinner, -eller også vekker en forvirret interesse fra eldre karer som ikke skjønner hvorfor de plutselig er tiltrukket av en ung mann. Men målet med bukseroller er verken aktivistisk eller radikalt. Kjønnsforvirringen er der for forviklingenes og intrigens skyld. Publikum vet hele tida mer enn rollefigurene. De er forvisset om at rett kjønn, altså motsatt kjønn, igjen kan favne hverandre i heftige, berettigede og fullstendig heterofile følelser i siste akt.

– Heller enn å utvide kategoriene, er bukserollene bekreftende for heteronormativiteten, sier Maria som skrev masteroppgave nettopp om slike roller i operaen «Rosenkavaleren» av Richard Strauss.

Premiere under Pride

Skeive Stemmer tar derfor saken i egne hender. Uten å ville si for mye når Angelle Khachik ikke er til stede, kan Eldrid og Maria røpe at kompaniet skal sette opp operaen «De lystige koner i Windsor».

Otto Nicolais operette er inspirert av en komedie av William Shakespeare om rundbrenneren sir John Falstaff som prøver seg på alle. Ved å snu operahierarkiet på hodet i sin oppsetning, vil Skeive stemmer utfordre de tradisjonelle kjønnsrollene. Produksjonen krever et stort ensemble, og mange skeive sangere er allerede engasjert i forestillingen.

– Oppsetningen vil ta et aktivistisk og normbrytende grep om «De lystige koner» forteller Maria.

Hvordan det ter seg, får publikum for første gang oppleve under Trondheim Pride når stykket får premiere på Rosendal Teater i september.