– Ja til mer kjønnsmangfold

«Det er gledelig at TV2 sender serien «Født i feil kropp». Men for mange har serien en bismak, midt oppe i all den flotte synliggjøringen, skriver Line Halvorsen og Christine Marie Jentoft i Skeiv Ungdom. Stadig flere som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel tar kontakt med oss i Skeiv Ungdom, med ønske om råd, veiledning, fellesskap eller å engasjere seg i rettighetskamp. Dette er en økning vi er glade for, men som også synliggjør at det er på høy tid at kunnskapen om kjønnsmangfold får seg en oppsving i samfunnet generelt. Mange av deltagerne forteller om sin behandling og sitt møte med Rikshospitalet. Det som derimot ikke fortelles er at kun en liten andel av de som ønsker kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet får dette. Circa 25 prosent av de som søker om kjønnsbestemmende behandling ved Rikshospitalet mottar dette, i følge Rikshospitalets egne tall. De resterende 75% må finne private løsninger som må finansieres av egen lomme. Det sier seg selv at for mennesker med begrenset inntekt, lar ikke dette seg gjøre. De blir stående uten behandling, med de helsemessige konsekvensene det fører med seg. Det finnes et stort kjønnsmangfold i vårt samfunn som inkluder alt fra gutter og jenter, slik man ser i TV2-serien, til mennesker som ikke definerer seg som noe kjønn, eller som opplever seg som både mann og kvinne. Det er flott at noen av disse får fortelle sin historie, men det hadde vært ennå flottere om man kunne hatt et større mangfold på skjermen. Grunnen til dette er at levekårsforskning viser et markant skille mellom de av oss som får behandling og de av oss som ikke får behandling. Dette er for eksempel en av hovedkonklusjonene i levekårsrapporten «Alskens Folk» som kom i 2013. Selv om rapporten er en kvalitativ rapport stemmer funnene i den god overens med representativ levekårsforskning gjort i utlandet. De av oss som ikke får tilgang til behandling lever med tilleggsbelastninger som er et konkret resultat av å ikke få behandling

Hva er egentlig kjønn?

Hva kjønn er og hvordan kjønn defineres er et interessant spørsmål som dukker opp i forbindelse med denne serien. Skeiv Ungdom skulle ønske at serien i mye større grad berørte dette temaet. Det er et stort behov for å diskutere og problematisere samfunnets koblinger mellom klær, interesser, leker og ens identitet. Å like bil gjør deg ikke til mann og å like dukker gjør deg ikke til kvinne, dette er noe de fleste er enige om. Likevel er det er stort fokus i serien på å være som «alle andre» jenter og gutter. Slik vi i Skeiv Ungdom erfarer det, er det ikke behovet for å være som alle andre som ligger til grunn for ønske om å motta kjønnsbekreftende behandling. Mange husker også serien «Jentene på Toten». De fleste av deltakerne i den serien benyttet seg av ordet transpersoner, et paraplybegrep brukt om mennesker som har en annen kjønnsidentitet enn det som forventes ut ifra hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen. I TV2s nye serie benytter man imidlertid forklaringen «født i feil kropp». Det er viktig å være klar over at dette er en selvforståelse ikke alle kjenner seg igjen i. Utrykket født i feil kropp er sårt for en del. Mange har i en årrekke kjempet for å fortelle samfunnet og familien at de ikke er syke og at det ikke er noe feil med dem. Det blir derfor vanskelig for disse å kjenne seg igjen i begrepet «feil kropp». De opplever ikke at det er noe feil med deres kropp, men eller noe feil med samfunnets forventninger og begrensinger som legges på dem. For mange er dette en viktig nyansering, og synliggjør en viktig forskjell i hvordan man oppfatter seg selv og sin egen identitet. Dette blir også viktig når man ser at det er en sammenheng mellom hvilke narrativ om kropp og identitet man selv forteller og hvem som får tilbud om behandling på Rikshospitalet. Det bekreftes også langt på vei fra ansatte ved Nasjonal behandlingstjeneste på Rikshospitalet i et intervju med TV2 25. august 2014.

Enkeltindividet må avgjøre

Hvorvidt begrepet transperson eller «født i feil kropp», er en riktig beskrivelse, er det bare enkeltindividet som kan avgjøre. Men det blir problematisk når den ene gruppen har et sterkt ønske om å markere avstand til den andre, slik at det går ut over hvilke rettigheter og tilgang til nødvendig medisinske behandling man får. Alle skal selvfølgelig kunne få kalle seg hva de vil, men det må være plass til mangfoldet. En persons måte å selvforklare på, må ikke gå på bekostning av andre menneskers mulighet til å leve et godt liv. Vi syntes deltakerne i serien er en gjeng med knalltøffe forbilder. Vi ønsker imidlertid at programskaperen hadde satt seg bedre inn i tematikken og presentert et mer mangfoldig og nyansert bilde av livene til alle som utgjør det flotte kjønnsmangfoldet vi har i vårt samfunn. Først når alle får være med kan vi begynne å snakke om reell likestilling. Line Halvorsrud, leder i Skeiv Ungdom og Christine Marie Jentoft fra Kjønnspolitisk utvalg i Skeiv Ungdom