Et enstemmig landsmøte i LLH har gått inn for å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge. – LLH har alltid vært pådriver for å sikre mangfoldet i familiepolitikken, og for å gi alle barn like rettigheter til beskyttelse, omsorg og anerkjennelse, uttaler gjenvalgt LLH-leder Bård Nylund. Veien frem til et samlet vedtak i LLH har vært lang og debatten kom først opp på LLHs landsmøte i 2012, og har siden vært drøftet og debattert i flere fora før man på landsmøtet sist helg vedtok en enstemmig resolusjon basert på en rapport. LLH har kommet frem til at hovedskillet går ved en overgang fra naturlig til assistert befruktning generelt, og ikke mellom varianter av assistert befruktning.– Det er allerede både lesbiske par, enslige kvinner og heterofile par som benytter seg av assistert befruktning og sæddonasjon. Surrogati er på mange måter kun en utvidelse av denne praksisen, heter det i vedtaket.
Vil gi flere muligheter
– Når vi nå åpner for surrogati er fordi vi vil gi folk muligheter til å skape det livet og de familiene de ønsker. Det var drivkraften i kampen for partnerskapsloven og felles ekteskapslov, og for lesbiske kvinners rett til assistert befruktning, avslutter Nylund. Foreløpig har ingen av de politiske partiene på Stortinget valgt å gå inn for surrogati. LLH-lederen har forståelse for at mange frykter de negative utfordringene knyttet til Surrogati, likevel er ønske om barn så sterk hos flere ufrivillig barnløse par, at man tyr til ulike metoder, hevder han.– Vi mener det er ansvarlig både for barn, surrogat og foreldre at befruktning og familieforøkning skjer under lovlige og kontrollerte forhold. Norge som et av verdens mest likestilte land, med en velfungerende rettsstat som kan ivareta alle partene i prosessen, bør påta seg en aktiv rolle for å sikre at surrogati skjer på innenfor etisk forsvarlige rammer.
– Surrogati er ingen homosak
– Og det bør det heller ikke være, sier Anette Trettebergstuen, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Trettebergstuen er inneforstått med at homofile menn, både her hjemme og ellers i verden, tyr til surrogati for å få barn.– Men fortsatt er det heterofile par som oftest benytter seg av surrogati. Det er gjennom mediedebatten rundt surrogati at dette har blitt en homosak, enten vi liker det eller ei, og når tabloidpressen skriver om surrogati så har de overskrifter som «Kjøp av barn» og liknende. Det er ikke homobevegelsens skyld at det har blitt slik. Debatten om surrogati har pågått i lang tid og Trettebergstuen mener den vil komme i flere runder.– Ja, selv etter LLHs vedtak vil den komme tilbake fordi det er en sak med mange sider. – Hva mener du selv om surrogati?– Jeg er pragmatisk på at det skjer. Folk benytter seg av surrogati uansett om staten sier nei. Mens vi politikere sitter i Stortingssalen og diskuterer om det er etisk riktig å benytte seg av surrogati, så reiser folk til India å gjør det. Da er barna det viktigste elementet for min del i denne debatten. Trettebergstuen mener at så lenge det ikke finnes et lovverk som legger til rette for surrogati i Norge, så vil homofile menn reise ut av landet.– De vil fortsette å dra til India, USA og andre land. Det må vi forholde oss til, og jeg mener i denne sammenheng at altruistisk surrogati er en bra ting. Da får man muligheten til å gjøre det her hjemme i Norge i ordnete og etisk forsvarlige forhold. Ingen partier på Stortinget går i dag inn for surrogati, heller ikke altruistisk.– Men jeg opplever at Arbeiderpartiet har en mer åpen holdning enn mange av de andre partiene. Det Arbeiderpartiet er mest opptatt av med hensyn til surrogati er barna. Ingen barn skal, uavhengig av hvilken metode som er benyttet, skal diskrimineres, bli statsløse eller foreldreløse, avslutter Anette Trettebergstuen.
