Jakter på gleden

Publisert

I hele 2010 turnerte Jonas Gardell Sverige med stykket «Trafikplats Glädjen». Turneen ble avsluttet med to forestillinger i Vitabergsparken i Stockholm i slutten av august i år. Nå står Oslo for tur og en kan spørre seg om den populære artisten og komikeren aldri går lei? – Det er et veldig godt spørsmål. Men jeg gjør forestillingene mine over lange perioder. «Trafikplats Glädjen» ble avsluttet i Vitabergsparken i Stockholm med over syv tusen publikummere. De hadde ventet i fem timer på å få plass. Når man opplever slikt kan man ikke bli lei. Det er bare vakkert og helt magisk, sier Jonas Gardell til Blikk Nett. Men etter at sceneteppet har gått ned blir det et tomrom.– Jeg blir lei meg når alt er ferdig. Det er en sorgfølelse og det blir et voldsomt tomrom. «Trafikplats Glädjen» er en veldig bra forestilling, så jeg glad for at jeg kan ha en Oslopremiere og får spilt lenger. Selv etter mange år i rampelyset og med hell i kjærligheten er Gardell fortsatt på jakt.– Hele livet har jeg søkt etter lykke og glede - og så finner jeg det. Det er en svensk rasteplass. Det var ikke det jeg hadde forventet, sier Gardell til Blikk Nett. – Det hele blir en eksistensiell historie om tilværelsen.

– Hva kan publikum forvente seg?

– Ingenting! Altså nå snakker jeg om scenografien. Jeg har meg selv og en stol.

– Etter publikums reaksjoner holder vel det?

– Ja. Men det krever stor konsentrasjon å fange publikums oppmerksomhet. Når alt kommer til alt, er jeg bare en mann som står og snakker.

– Drømte du om suksess da du var ung og i startgropen?

– Da jeg gikk på gymnaset ble jeg en gang spurt, «hva gjør du om 10 år?» Jeg svarte, «Da er jeg en liten guru for 10 personer som dyrker meg». Det ble litt flere enn de ti ...

– Er det feil å kalle deg en nasjonalskatt?

– Neida. I Sverige bruker vi å si folkekjær. Og jeg er folkekjær. Det ser man på publikum også. Det er alt fra gamle tanter og småbarnsforeldre til homser, ja hele spekteret av mennesker. Det er utrolig morsomt.

– Hva er det publikum ser der oppe på scenen?

– De ser en teolog med tourettes syndrom. Det er det jeg er. Blant annet harsellerer jeg med homomiljøet i deler av stykket. Jeg gir på en måte heteroverden en innføring i homoliv. Det går kjempebra.

– Hva er så Jonas Gardell, en fjolle eller hbtq?

– Hva sier du, hbtq? Nei nei nei, jeg er ingen hbtq-person. Jeg er en HBTQLIA-person! Nei nå avslutter vi intervjuet, sier en streng Gardell, men blir fort mild igjen.– Du skjønner vi hbtqlia-personer føler oss fort krenket ...

– Det var altså ikke meningen. Kan vi starte på nytt?

– Neida, det går fint. Men alt dette forklarer jeg i forestillingen. Du vet, det finnes ingen vanlige homser lenger. Nå bruker vi stadig flere og flere bokstaver: H for homo, B for bi, T for trans, Q for queer, L for lesbisk, I for inter og A for ... Det får du vite i forestillingen.

– Behøver heteroer undervisning i homolivet?

– I Sverige har homo og queer blitt allemannseie. Om jeg reiser til en liten svensk bygd, så vet alle hva queer er. I Norge vet alle homoer hva queer er, men få heteroer vet det. Norge ligger 20 år etter Sverige i så måte. Så da er det bra det kommer en svensk homo på besøk som kan tegne og forklare. «Trafikplats Glädjen» av og med Jonas Gardell. Fredag 30. september kl 20 og lørdag 1. oktober kl 18. Kr 360. Oslo Nye Hovedscenen, Rosenkrantzgt 10.

Info og billetter:

Powered by Labrador CMS