Jakter på Venus
Musikeren Caroline Waters (47) gir to opptredener på Elsker Bar & Nattklubb før hun drar til sitt andre hjem i Los Angeles for å spille inn sin femte plate. Forestillingen «Jakten på Venus» er en musikalsk thriller og historien om Carolines dramatiske helbredelsesprosess etter en dramatisk bilulykke i 1984, og den påfølgende historien om hennes leting etter sin savnete tvillingsjel som forsvant i ørkenen i Nevada i 1987. Ulykken førte til at venstrebenet ble knust og måtte gjenoppbygges, lungene kollapset og deler av venstre hjernehalvdel ble satt ut av funksjon. Det tok fem år før Caroline fikk opparbeidet full førlighet i venstrebenet og fikk tilbake taleevnen.– Stefanie Stroh, den eneste jeg følte at jeg kjente igjen etter ulykken, forsvant sporløst i ørkenen i det samme området som massemorderen Tommy Lynn Sells opererte. Hun ble aldri funnet, men min desperate leting etter henne gjorde at jeg til slutt klarte å finne fram til en følelse av identitet og mening, forteller Caroline som tilegnet sin første soloplate, «Compassion» (1992) til Stefanie.– Historien er også et vitnesbyrd om hvordan jeg fant min identitet som medmenneske, hvordan jeg torde å komme ut av skapet og hvordan jeg klarte å omfavne livet fra et helt nytt perspektiv, sier Caroline som skiftet etternavn fra Asplin til Waters da hun giftet seg med Elisabeth Waters.Mange kjenner Caroline som datteren til Per Asplin. Hennes første opptreden som skuespiller var i 1970, som Lille Caroline i julefilmen «Putti Plutti Pott». Hun turnerte med Rikskonsertene som Kamomilla i Thorbjørn Egners «Kardemomme by» i 1973, og hadde hovedrollen i eventyrmusikalen «Jeg fant, jeg fant» på Chat Noir i Oslo i 1976 og siden turnerte Norge og USA i en tiårsperiode.I «Jakten på Venus» synger hun om sin reise fra barnestjerne til ulykkesskadet med hukommelsestap og posttraumatisk stress. Caroline Waters, Jakten på Venus, Elsker Bar & Nattklubb, Kristian IVs gt. 9, 12. og 19. desember.
