Satset alt på skeiv musikal, og tapte

I februar i år gikk teppet opp for «Jenter som oss», landets første skeive musikal, av manusforfatter og produsent Jan Elisabeth Lindvik.

Musikalen var bygget på Lindviks egen oppvekstskildring i boka «Mao sin raude kjole» fra 2016. Fortellingen om hvordan det er å vokse og leve i et heterosamfunn for den som ikke kjenner seg hjemme i noen av kjønnsbåsene, tok tid å forme fra bok til show. Og takket være pandemien tok det også tid å få showet opp på scenen. Men etter premieren i februar viste det seg at musikalen fikk kort levetid. Norge stengte ned igjen og igjen og myndighetenes stadig nye retningslinjer stakk til slutt så mange kjepper i hjulene at det ble med seks forestillinger, av totalt 10 kveldsforestillinger og to matineer.

Men det var et svakt lys i tunnelen. Kulturdepartementet opprettet en stimuleringsordning for kulturlivet. Ordningen var ment å skulle gi støtte til kulturarrangement som på grunn av myndighetspålagte krav eller begrensninger måtte redusere antall fysiske deltakere eller besøkende i forhold til normalsituasjon.

Urettferdig stimuleringsordning

Musikalen «Jenter som oss» falt mellom to stoler i regelverket til stimuleringsordningen.

– Jeg sliter med å forstå at når man etterlever regelverket, så skal man straffes så hardt som dette. Jeg er i prinsippet konkurs, og er nå i ferd med å selge eiendom for å gjøre opp for meg. Skuespillerne og musikerne har også fått problemer med økonomien fordi jeg ikke har vært i stand til å betale dem lønn og honorarer, sier Lindvik til Blikk.

– Jeg føler det ligger en urettferdighet i måten vi har blitt behandlet på av stimuleringsordningen.

Det er ikke til å komme unna at det innebærer en risiko å stable kulturarrangementer på beina. Det er et faktum Lindvik er innforstått med.

– Det som gjør det hele ekstra vondt, er at om vi hadde kjørt den forestillingen under normale forhold, og det ikke kom publikum, så hadde jeg kunnet forholde meg til det, sier Lindvik og innrømmer:

– Jeg var nok naiv. Rundt 20. januar sa jeg til produksjonen at vi måtte stoppe arbeidet. Vi visste ikke hva som skjedde og hva som lå foran oss. Men vi tok oppfordringen fra Kulturrådet om å skjære ned i produksjonen der det var mulig.

Ingen tro på løsning

Lindvik har klaget på avslaget om kompensasjon, og har satt advokater på saken.

– Men jeg tror ikke klagen fører fram. Kulturrådet står fast på avslaget. Jeg kaller de for Ukulturrådet, sier Lindvik.

Det er lett å falle sammen og bli bitter med tanke på at fast eiendom nå må selges, og at det ser mørkere enn mørkest ut.

– Det er klart det er vondt. Men jeg har lært meg til at dette er noe jeg er nødt å akseptere. Jeg kommer ikke unna uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Jeg er en sterk person. Ellers hadde jeg ikke klart å stå i denne faenskapen. Jeg har vært åpen i tolv år og ellers vært en synlig skeiv person på alle mulige måter.

Spleis

Åpenheten og innsatsen som skeiv aktivist er mye av grunnen til at det skeive miljøet nå samler seg og stiller opp med en spleis for Lindvik.

– Det er litt vanskelig å akseptere. Det føles som å stå med lua i hånden. Det var den første tanken. Men så har jeg forstått at det ligger en vanvittig sterk vilje bak, og jeg kjenner jo alle som står bak spleisen, så jeg vet det er ekte følelser som ligger til grunn, sier Lindvik til Blikk.

– Spleisen viser en vilje til å gjøre noe, og det imponerer meg.

– Er drømmen om «Jenter som oss» død?
– Akkurat nå er den død. Vi har blitt invitert til å spille musikalen utenfor Oslo. Vi var invitert til å spille under Regnbuedagene i Bergen, i Agder og i Tromsø, men vi kan ikke dra et eneste sted med stykket nå. Ikke før vi har fått betalt alt vi skylder. Det er for jævlig.