– Jeg er hundre prosent bifil, ikke femti prosent hetero

Publisert

Markus Farstad Andersen (19) er lei av å bli møtt med fordommer og defineringspress fordi han er bifil. I anledning bisynlighetsdagen 23. september skrev Markus Farstad Andersen et innlegg i Aftenposten for å gi unge bifile et ansikt.– Jeg spurte venner og familie om de kunne vært sammen med en som var bifil. De fleste svarte nei, og dette er personer som i utgangspunktet ikke er homofobe. Responsen gjorde meg så irritert og opprørt at jeg bestemte meg for å skrive et innlegg i Aftenposten, sier han til Blikk Nett. 19-åringen er i dag singel og forteller at han ønsker å være i et monogamt forhold den dagen han får seg kjæreste. Derfor opplever han det som urettferdig at noen skal vurdere hans evne til å være kjæreste ut ifra det faktum at han forelsker seg i flere kjønn.– Jeg har blitt rådet til ikke å fortelle om legningen min hvis jeg skulle få meg jentekjæreste, og jeg har også snakket med flere menn som sier at de ikke vil komme ut som bifile så lenge de er i et forhold med en kvinne. Dette er jeg fullstendig uenig i, sier han.

Utsettes for mistenkeliggjøring

Allerede på ungdomsskolen merket Farstad Andersen at han ble tiltrukket av både gutter og jenter, men avfeide det som pubertal eksperimentering. Etter hvert som tiden gikk ble han mer og mer overbevist om at han var bifil, men så falt han for ei jente da han begynte på videregående og gikk inn i en fornektelsesfase.– Forholdet førte til at jeg fornektet tankene om at jeg kunne være bifil en liten stund. Da forholdet tok slutt etter kort tid, bestemte jeg meg for å komme ut som bifil. Jeg følte at det var på tide å komme ut, ellers ville det ha begynt å tære på meg mentalt, sier han. Selv om prosessen med å komme ut gikk greit, opplever han stadig spørsmål og kommentarer som bekrefter at bifile utsettes for en mistenkeliggjøring som homofile slipper unna. Hadde ikke defineringspresset i samfunnet vært så stort, så ville mange vært forskånet for mye vondt, tror han. Farstad Andersen mener vi lever i et samfunn som har gått fra å være heteronormativt til å inkludere det homonormative, men at mellomtingen ennå ikke er akseptert.– Defineringspresset gjør at vi tenker svart-hvitt, men jeg er hundre prosent bifil, ikke femti prosent hetero, sier han.

Seksualundervisning og defineringspress

Farstad Andersen håper at hans åpenhet kan gjøre det enklere for andre bifile å komme ut, og at det kan bidra til at flere får en bedre forståelse av hvordan det er å være bifil. 19-åringen mener det først og fremst er to ting som må gjøres for at bifile skal få det bedre i dagens norske samfunn.– Vi må få bedre seksualundervisning og vi må også jobbe innad med defineringspresset i samfunnet. Det er ikke mange årene siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, men jeg kan ikke huske at bifile ble nevnt med et eneste ord i undervisningen! Forskjellige legninger burde løftes fram og drøftes i skolen, sier han og legger til at han selv måtte ty til porno for å finne ut av seksualiteten sin. – Det er synd å si det, men porno hjalp meg faktisk. Sånn burde det ikke være. Jeg skulle helst ikke ha funnet ut av legningen min på den måten, sier han.

– Bygdene må ta sin skjerv

Etter innlegget i Aftenposten har Farstad Andersen fått mange positive tilbakemeldinger og det er spesielt én som har fått ham til å reflektere mer over betydningen av åpenhet.– «Du satte ord på akkurat det jeg føler», var det en mann som skrev til meg. Ordføreren i hjemkommunen min har også delt innlegget mitt på Facebook, det betyr mye, sier han. Farstad Andersen begynte tidligere i høst på sosionomstudiet ved Høgskolen i Volda, men kommer opprinnelig fra ei lita bygd i Fræna. Med røtter i et lite lokalsamfunn ved kysten er han opptatt av at de som kommer fra bygdene også tar sin skjerv for å skape mer åpenhet i Utkant-Norge.– Det er viktig at det ikke bare er personer i storbyer som uttaler seg om disse tingene. Bare på et par år er det flere fra Fræna som har kommet ut av skapet og vært med på å skape et betraktelig mer åpent samfunn. Synlighet er ekstremt viktig, spesielt for oss bifile som sliter mer enn homofile på grunn av fordommene vi møter, forklarer han.

Vanskelig åpenhet

Farstad Andersen har opparbeidet seg såpass mye selvtillit de siste årene at hvis en ung kvinne eller mann ikke vil ha ham fordi han er bifil, så er de ikke verdt det, mener han. Men selv om han er selvsikker, spør han seg likevel når det vil passe å ta opp temaet overfor en potensiell kjæreste.– Det er et vanskelig spørsmål og noe som man vurdere fra situasjon til situasjon. Kanskje vet de om det fra før slik at jeg slipper å nevne det, sier han. Farstad Andersen har aldri følt seg helt komfortabel i rene gutte- og jentegjenger og ser rett og slett ikke forskjell på gutter og jenter når det kommer til kjærlighet og seksualitet.– Kjærlighet er kjærlighet. For meg styres ikke følelser av en kalkulator som avgjør hvilket kjønn jeg liker best, sier han.