Jeg vil ha

Publisert

Edith Roth Gjevjon og Tonje Roth Gjevjon står for uttalelsen om at kvinnekroppen er inkubator ved surrogati. Les tilsvaret til Terje Eid-Hviding. I et inferno av personkarakteristikker kritiserer Terje Eid-Hviding oss for å ha skrevet et «oppgulp», et «samrøre» og «hatefulle ytringer» om surrogati. Vi kan ikke forholde oss til alt Eid-Hviding beskylder oss for å være, men å kritisere oss for et visst «nivå» og for «hatefulle ytringer» blir liksom litt rart når vi leser hva han mener vi er og hvordan han formulerer seg. Men greit, bitter sykepleier og misforstått performancekunstner kan vi tåle å være - for vi skjønner at dette er veldig personlig for Eid-Hviding.Vi vil her gjenta de viktigste poengene fra debattinnlegget, kronikken, artikkelen, eller hva det måtte være, og utdype disse. For det første, vi er prinsipielt mot surrogati i enhver form; om det er fattige eller rike kvinner som er surrogater, om de tar betalt eller ikke. Det gjør det ikke mer ok om hun har lederjobb i Hewlett-Packard eller er kassadame på Bunnpris. Selve praksisen – at en kvinne bærer frem et barn hun må gi fra seg etter fødselen er problematisk. Det finnes argumenter for en slik praksis, og det er ikke vanskelig å forstå at noen vil benytte seg av surrogati. Surrogati bidrar til at barnløse får barn. Homofile eller lesbiske kan få barn uten å få en tredje forelder med på kjøpet, som jo oftest er tilfelle ved selvinseminering.  Og som Eid-Hviding antyder når han beskriver hvordan hans barn ble til, så kan kvinner finne det tilfredsstillende å hjelpe andre på denne måten. Men ulempene er flere og mer alvorlig, og bør veie tyngst. LLH peker på dem selv, og vi gjentar fra forrige innlegg: ”(…) synet på kvinnekroppen, problematisering av risikoen for økende bruk av surrogati av bekvemmelighetsgrunner, barn som handelsvare, sosioøkonomiske forhold”.Vi står for uttalelsen om at kvinnekroppen er inkubator ved surrogati, fordi kvinnens oppgave her ene og alene er å bære frem et barn – å fasilitere prosessen fra befruktet egg til menneske.  Det er heller ikke overraskende at surrogati kan bli brukt av bekvemmelighetsgrunner, som at kvinner ikke vil føde egne barn for å for eksempel unngå å ødelegge figuren, eller på grunn av fødselsangst . Vi påstår ikke at kvinner som er surrogater er utsatt for menneskehandel, men vi siterer og er enig med LLH i at barn i ytterste konsekvens kan ses på som en handelsvare i de tilfellene hvor surrogatmødre betales for «jobben». Man kommer ikke unna at det i realiteten er kjøp og salg av barn. Sosioøkonomiske forhold er ikke en fremtredende faktor ved altruistisk surrogati, men en kan vel anta at det i noen tilfeller vil kunne foregå betaling «under bordet» for surrogatitjenesten. Vi kan nemlig ikke se for oss at det vil bli et rush av kvinner som vil stille opp med kropp og livmor med de risikoer og plager som følger ved et svangerskap, bare for å være snill.Eid-Hviding bruker også et velkjent triks når han skyver de «stakkars» barna foran seg og sine meningsfeller. Det er ikke barnas opplevelser av å ha blitt til ved surrogati vi mener er problematisk – det er en helt annen debatt. Om Eid-Hviding og hans mann og andre fedre eller mødre med surrogatbarn i Norge er like gode foreldre som resten av verdens foreldre er heller ikke noe vi tar opp i kronikken. For oss handler ikke surrogatidebatten om Eid-Hviding og hans mann, eller foreldreegenskapene deres.  At folk ønsker seg barn og ser på seg selv som gode foreldrekandidater er én ting. Hva man er villig til å utsette andre for, for å innfri egne behov er noe annet. Det er bruken av kvinners kropp vi reagerer på. Surrogati innebærer et menneske- og kvinnesyn vi finner problematisk. Her er mange uenige, og det aksepterer vi.I sitt velformulerte og saklige tilsvar trekker Eid-Hviding inn eggdonasjon. Det gjorde ikke vi, så her tillegger han oss meninger vi ikke har. Men siden han har gjort det, så kan vi godt mene vi noe om dette også; Å sammenlikne eggdonasjon og sæddonasjon er vel kanskje litt på kanten. Å donere sæd er smertefritt, ja faktisk så har vi hørt at det er en sann glede. Å ta ut egg fra en eggstokk eller to er ikke gjort på et runk – det kan faktisk være ganske smertefullt og ubehagelig. Og om sæddonasjon er en homokamp? Nei, vi synes ikke det. Vi synes ikke LLH skal bruke ressurser på å gjøre det lettere for homser og lesber å få barn. Som påpekt i forrige innlegg er ikke det å få barn en menneskerett, men det er altså en menneskerett å bli behandlet med respekt uansett kjønn, livssyn, politisk ståsted, meninger eller legning. Så noen avsluttende kommentarer til begrepsbruken. «Verpesyke homser» ble brukt for å krydre innlegget og gi et lite spark til LLHs fokus og deres argument for at «de nå skal jobbe for at homofile menn skal kunne benytte seg av surrogati slik de kjempet for assistert befruktning for lesbiske kvinner». Begrepet «Mannshatende  lesber» er vel hakket mer krydret, spør du oss. Hvor akkurat den kom fra, kan vi ikke helt se – men klisjéen om at lesber hater menn er kanskje seiglivet. Overskriften: «Dumme lesber i hysterisk forestilling» går av med seieren. Det er ikke første gang kvinner som mener noe blir kalt for dumme og hysteriske. Slike kommentarfeltgullkorn kan jo tyde på at LLH har mer å jobbe med. Tonje Roth GjevjonPerformancekunstner Edith Roth GjevjonSykepleier