Jentefronten starter lesbisk gruppe

Mimi Shikerina (18) og Emma Ryste (16) er to av initiativtakerne bak Jentefrontens nystartede lesbiske gruppe. Gruppen hadde sin første samling i midten av mai og kommer til å arrangere sosiale events i tiden før og under Pride. Gruppen er for jenter som liker jenter og identifiserer seg med Jentefrontens politikk. Aldersspennet er fra 12-20 år.

Både Shikerina og Ryste har savnet et sted hvor lesbiske kan komme sammen og snakke om feminisme i og utenfor den skeive bevegelsen.

– Lesbiske usynliggjøres i media og overseksualiseres i samfunnet for øvrig. Vi har startet denne gruppen for å gjøre om på den negative betydningen av ordet lesbisk, og for å bevisstgjøre både lesbiske og andre om hvordan lesbiskhet fremstilles i samfunnet, sier Mimi Shikerina.

Ifølge Shikerina handler det om å ha et forum hvor man kan komme sammen og diskutere temaer som man ikke har mulighet til å ta opp i andre fora, samtidig som det sosiale også spiller en sentral rolle.

–Målet med radikalfeminismen er ikke bare frigjøring fra kvinneundertrykkelse eller full likestilling, men full frigjøring. Vi vil ikke «ha halvparten av en råtten kake», men en helt ny kake, sier Emma Ryste.

Det skumle «L-ordet»

Mimi Shikerina var 14 år da hun skjønte at hun var lesbisk, men kom først ut som bifil fordi hun syntes ordet lesbisk hørtes skummelt ut.

– Jeg liker å være lesbisk og er stolt over å være det, men det har tatt tid for meg å eie ordet. Jeg strevde en del med internalisert lesbofobi da jeg var yngre, og husker at jeg allerede som åtteåring tenkte «jeg er glad jeg ikke er skeiv, for da ville livet mitt blitt så mye vanskeligere.» I fjor deltok jeg på Pride for første gang, og fjorårets Pride-pynt ligger fortsatte fremme i stua. Jeg gleder meg som en unge til Pride, og har partyeffektene klare, sier Shikerina.

Hun mener noe av den internaliserte homofobien oppstår fordi lesbiske fremdeles mangler gode, åpne forbilder.

– Når man er ung og lesbisk sånn som meg, så ser man etter andre å speile seg i der ute, «noen som er som meg.» Den lesbiske litteraturen, i alle fall her til lands, er marginal. Og lærdommen man kan trekke fra Hollywood-filmer med lesbiskhet i seg, er stort sett at den lesbiske enten lever ulykkelig, blir gal eller stryker med. Gi meg en corny, lesbisk romcom!

«Hvordan har dere sex?»

Verken Shikerina eller Ryste har hatt noen problemer med å komme ut av skapet eller opplevd fordommer på skolen, men de har begge opplevd å få i overkant mange spørsmål om hvordan lesbiske har sex.

– Jeg opplever at jeg blir veldig definert av at jeg er lesbisk, sier Ryste.

– Spørsmålet «ja, men hvordan har dere sex?» er en gjenganger. Jeg tenker at det er ca. like naturlig å spørre lesbiske som det er å spørre heterofile om det. Vi jenter opplever et enormt sexpress som blant annet kommer med normaliseringen av porno, og som lesbiske opplever vi i tillegg det heteronormative aspektet av det. Samfunnet overseksualiserer lesber og stigmatiserer dem fordi de bryter med samfunnsidealer og kjønnsroller, sier Shikerina.

– Når jeg får spørsmål om lesbisk sex, så snakker jeg det bare bort, tilføyer Ryste.

Mye å ta tak i

Selv om Shikerina og Ryste drømmer om full kvinnefrigjøring, tror de ikke det vil skje i deres levetid. Men en gruppe som den lesbiske gruppen i Jentefronten kan likevel gjøre en forskjell, mener de.

– En slik gruppe kan gjøre en forskjell for enkeltindivider. Da jeg var yngre og trengte det som mest, så visste jeg ikke at det å møte andre lesbiske feminister var det jeg manglet. Vi har mye å ta tak i. Lesbisk kontra homofil representasjon i media, manglende utesteder for kvinner som liker kvinner, for å nevne noe. Jeg som hadde gledet meg sånn til å komme inn på So, og nå er det lagt ned …

– Vi må ha steder å møtes, for vi finnes jo! Det er derfor vi i tiden fremover og under Pride vil arrangere flere events sånn at vi kan komme sammen. Det viktigste i starten er å etablere en base hvor alle kan føle seg trygge og være seg selv. Så tar vi resten etter hvert, sier Ryste.