Ved enden av regnbuen

Britiske Jim Swann debuterte på stand up-scenen i 2012. Siden har han opptrådt på prestisjefestivaler som The Edinburgh Fringe Festival, klubber som Top Secret Comedy Club, og Comedy Unleashed I Storbritannia. Han har varmet opp for storheter som TJ Miller, Todd Barry, Carl Barron, og nå nylig, Russell Peters.

Men han står stødig på egne ben, og har nå slått seg ned i Norge, hvor han har turnert og stått på de fleste stand up-scener som finnes. Han har vært nominert til Humorprisen to ganger, i 2018 og 2023, og nå er han klar for påske-Oslo og SALT med showet «The End of the Rainbow».

Når Blikk møter Jim Swann i Folketeaterpassasjen i Oslo har han nettopp returnert til hovedstaden fra Lillehammer og opptreden på Vinterpride.

– Det var en kjempefin crowd! Veldig veloppdragne, sier Swann og ler.

– Distriktspublikummet skiller seg fra hovedstaden. I distriktene er publikum veldig like, mens i Oslo er det stor variasjon.

Swann har, i tillegg til å være hedret på den internasjonale humorscenen, opparbeidet seg en fanskare her hjemme, som inkluderer mange av de mest kjente stand up-komikerne vi har, som blant andre Lars Berrum, kjent fra NRK-podkasten «Berrum & Beyer». Han er også en av få åpne skeive humorister, med tanke på hvor stort stand up-miljøet i Norge er nå.

– Når man er komiker, vil man bare ha mest mulig ting å snakke om. Det at jeg er homofil gir meg tilgang til et materiale som streite komikere ikke har, sier Swann til Blikk.

– Det er meg, Adam Schjølberg, Jan Rune Holdhus og et par til. Så det finnes et stort landskap å ta av. I tillegg er vi ulike komikere, så vi har mye forskjellig å snakke om. Ulike tanker, erfaringer og perspektiver, sier han og med det erklærer at han ikke kan puttes i en bås som skeiv komiker.

– Jeg synes ikke nødvendigvis at det er viktig at publikum vet hvem jeg er, som skeiv. Men det er en del av livet mitt. Når jeg snakker om ting som handler om forhold eller sex, blir det naturlig for meg å snakke om homosex, ikke sant? Ikke fordi jeg skal snakke om HOMOSEX, men fordi det er den sexen jeg har.

Veien til aksept for homoseksualitet har vært lang og trøblete, og vi er ikke i mål. «How far have we cum?» spør Swann i showet «The End of the Rainbow», hvor han også harsellerer over intern sosiolekt i miljøet, homofobi, historien om skeive rettigheter. Alt sett fra perspektivet til en ukvalifisert historiker.

– Jeg liker å ta folk på senga. Fordi de ikke nødvendigvis gjetter at jeg er homofil. Da blir det som en slags hemmelig superkraft. For Adam Schjølberg er det annerledes, fordi han er så kjent. Jeg er relativt ukjent, så jeg kan bruke det som en overraskelse, sier Swann på perfekt norsk.

– De fleste vet heller ikke at jeg kan snakke norsk, og forestillingene mine er på engelsk. Men jeg kan plutselig slå over fra engelsk til norsk, og det blir et overraskelsesmoment.

Under hele intervjuet har Swann omtalt seg som homo eller homofil. Her til lands er det vanlig å betegne seg som skeiv. Noe Swann synes er litt merkelig.

– Skeiv er jo en direkte oversettelse av begrepet queer. Men for meg har ikke skeiv samme bagasje som begrepet queer. Jeg er ikke oppvokst i en tid der folk kalte hverandre queer som skjellsord, men selv om begrepet har fått en kulturell betydelse, oppfatter jeg det fortsatt som et skjellsord, sier han og forteller at begge begrepene er for flytende, og uten nok innhold.

– Det finnes ingen konkret definisjon på hva skeiv og queer betyr. Det kan bety akkurat hva du selv synes det skal bety. Homo for meg betyr å være tiltrukket av det samme kjønn, og det er jeg. Det er mitt handikap i livet, sier Jim Swann og ler.

Jim Swann «The End of the Rainbow», SALT, Langkaia 1, Oslo, fredag 29. Mars kl. 19.30.

Billetter: «The End of the Rainbow»