John Grant til Oslo og Bergen

John Grant tar publikum med på noe genuint oppløftende og rørende, og i desember spiller han på Cosmopolite i Oslo og Logen Teater i Bergen. John Grant slipper sitt nye album, Grey Tickles, Black Pressure, i oktober. I forkant av plateslippet uttalte Grant at han ønsket å lage et album som var sintere og mer aggressivt enn tidligere utgivelser. I en reklamefilmsnutt på YouTube blir publikum konfrontert med en artist som har et psykotisk sammenbrudd, dekket av blod mens han svinger en krokett-kølle. Grant selv har beskrevet det som en fantasi om hva han ønsker å gjøre hver gang noen kaller ham en «faggot.»

Kritikeryndling

Grant har ei fortid som vokalist i elektrofolkrockbandet The Czars, men så slapp han sitt første soloalbum The Queen Of Denmark i 2010. Albumet fikk strålende kritikker over alt og to av låtene fra albumet, «TC and Honeybear» og «I Wanna Go to Marz», dukket opp i homofilmen «Weekend» i 2011. I 2013 kom albumet Pale Green Ghosts, som blant annet ble kåret til årsbeste i VGs oppsummering av musikkåret. Det er et album som følger opp stemningsbildet av en artist med ei kaotisk fortid og et skjørt sinn. Men denne gang var det hele pakket inn i smarte og vittige tekstlinjer, akkompagnert av nydelige melodier. Til og med technorytmer fant en plass på albumet, sammen med lyden av fordums synther og rytmer. I tillegg dukket selveste Sinead O'Connor opp på låta «GMF» (greatest mother fucker), en låt som feirer annerledeshet på en måte som treffer deg mitt i fleisen. På det nye albumet har Grant også med gjesteartister han beundrer og respekterer. Tracey Thorn, kjent fra duoen Everything but the Girl, synger duett med Grant på låta «Disappointing.» Amanda Palmer, kjent fra bandet Dresden Dolls, bidrar også med vokal på albumet, mens Budgie, kjent fra bandet Siouxsie and the Banshees bidrar på trommer.

Byttet sex med kokain

John Grant har ikke hatt det lett. Foreldrene hans avviste ham da han kom ut av skapet som homo. Han føler seg forlatt og sliter med romantikk. Han lider av agorafobi, depresjon. I tillegg er han åpen om at han er hivpositiv.«Doc aint lookin' at me, says I got the disease, now what did you expect, you spent your life on your knees», synger han i låta «Ernest Borgnine». Sjokkbeskjeden fikk han i 2011, mens han var ute og handlet sko i London. Grant forberedte en tur til Stockholm, hvor han skulle jobbe med den anerkjente produsenten Kleerup, da det tikket inn en tekstmelding. Tekstmeldingen var fra en fyr Grant hadde hatt sex med, og i meldingen sto det: «Jeg har dårlige nyheter.» Etter å ha fått diagnosen hivpositiv byttet Grant ut en avhengighet med en annen, fra kokain til sex.«Når jeg ikke lenger kunne gå på byen og bli nedkjørt på dop, så ville jeg i hvert fall ha mye sex – sex er jo naturlig. Ingen skal få nekte meg det, ikke sant? Men det var også feil. Jeg knullet for en grunn. Jeg knullet rundt for å skade meg selv, for å straffe meg selv fordi jeg følte jeg ikke var god nok. Da jeg innså at jeg måtte takle hiv også, ble jeg bare så sliten. Jeg tenkte, «kødder du med meg?». Jeg må bare konstatere at jeg ikke klarer å forholde meg normalt til noen ting», fortalte en åpenhjertig John Grant til The Guardian i 2013.

Ny kjæreste

Ensomheten har nok sluppet taket nå, skal vi tro John Grant selv. Ifølge et intervju Grant ga nylig til The Guardian har han en islandsk kjæreste. Men hvem kjæresten er får ingen vite.«Han er fysisk vakker, men skjønnheten blekner i forhold til hvordan han er som menneske,» sier Grant til The Guardian. Hvor er så sinnet på det nye albumet da? Forelskede mennesker er ikke sinte eller aggressive – noe Grant sier seg enig i.«Det føles som et positivt album også. Selvfølgelig er det mye mørkhet der, men det er også den mest positive platen jeg noensinne har laget. Grant forteller også at han har fått et bedre forhold til familien, og at faren har møtt kjæresten hans.«Vi har ikke snakket sammen på lang tid. Jeg tror han har forandret seg en smule og at han ikke lenger er sikker på hva han mener om homoseksualitet – og det er en positiv utvikling. Han elsker meg uten tvil, og han er stolt av meg, men vi snakker ikke så mye sammen fordi vi ikke har så mye felles. Det å akseptere går begge veier. Foreldrene våre er bare mennesker, og de skal selvsagt elske barna sine, men som sagt så går det begge veier,» sier John Grant til The Guardian. John Grant, Cosmopolite, Vogts gate 64, Oslo, fredag 4. desember og Logen Teater, Øvre Ole Bulls plass 6, Bergen, lørdag 5. desember.