Trygghetsskapende barnesamtaler i etterkant av masseskytingen i Oslo

Barn er indirekte berørt gjennom skeive foreldre, skeive onkler og tanter, eldre søsken, skeive besteforeldre eller andre nære personer – eller at barn selv opplever at de er skeive.

Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene øker faren for at de blir unødvendig redde. Det beste du kan gjøre er å snakke med barna om masseskytingen – slik at du kan trygge dem. Nedenfor følger noen overordnede råd før vi ser nærmere på ulike utfordringer.

Husk at barn får med seg mer enn du tror

Nyheter er ikke laget for barn. Bortsett fra NRK-Supernytt og Aftenposten Jr. Barna kan få med seg bruddstykker av helheten, men mangler erfaring og kognitiv kapasitet til å sette skytingen inn i en «forståelig» sammenheng. Det kan gjøre at de blir redde for noe det ikke er grunn til å være redd for. Her trenger de hjelp til å sortere.

Spør hva barna har hørt

Sjekk ut hva barna har fått med seg. Vær konkret på hva du spør om. Vær proaktiv og ikke vent på at de skal komme og spørre. Finn ut hva de lurer på, og svar på dette.

Trygghet, trygghet, trygghet

Mist aldri målet av syne: gi barna trygghet. Forklar at det er forskjell på å være redd og å bli forskrekka, og at skytingen i Oslo gjorde at de voksne ble forskrekka fordi det heldigvis skjer så sjelden og derfor snakker alle så masse om det. Det betyr ikke at man trenger å være redd. Forklar at de voksne passer på, og at de ikke trenger å være redde for at det skal skje noe med dere eller noen dere er glad i.

Ikke la det bli med den ene samtalen

Følg opp over tid. Dette bør være en serie av samtaler. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Det er viktig å følge opp. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barnet forstår at det er greit å snakke om skytingen flere ganger. Det er viktig for å fange opp misforståelser eller nye forhold barna blir redde for.

Husk at du kjenner ditt eget barn best

Selv om du ikke alltid kan være sikker på hva barna har fått med seg og er redd for, vet du hvordan du skal trøste og trygge. Ikke vær redd for å gå inn i denne samtalen.

Det primære målet er å bygge trygghet – på tross av at en selv er redd

Et vanlig råd til voksne som skal trygge barn etter skremmende hendelser, er at barna skal få ta del i den voksnes trygghet. Det innebærer at den voksne tar noen dype pust, og henter frem sin egen trygghet. Men hvordan går en frem dersom en selv ikke er trygg – dersom en selv er redd? Vår erfaring er at barn håndterer å se voksne ha sterke reaksjoner – så lenge de får en forklaring som er begripelig.

Det er bedre å være ærlig om egen sorg og redsel enn å forsøke å skjule den. Barn er svært dyktige til å avlese voksne, og det å skjule sterke følelser er vanskelig. Men, vi vil likevel anbefale at du som voksen forsøker å regulere å dempe de sterkeste uttrykk for redsel. Dette kan en gjøre ved eksempelvis å involvere andre nære voksne i barnesamtalene. En medhjelper kan avlaste og roe ned situasjonen og hjelpe til å forklare at sterke følelser er naturlig og ikke trenger å være skummelt. Sterke reaksjoner er tross alt naturlige reaksjoner på en unaturlig hendelse. Masseskyting er unaturlig.

Barn trenger klare trygghetsskapende budskap: Jeg er glad i deg / Jeg passer på deg / Du trenger ikke å være redd / Statsministeren sier at det er trygt å være barn i Norge / Du trenger ikke å være redd for meg / Akkurat nå er jeg veldig trist og lei meg / Det kommer til å gå fint med meg.

Barna trenger voksen ryddehjelp

De yngste barna (4-7 år) stiller gjerne korte poengterte spørsmål som særlig omhandler trygghet. De eldre barna (8-16 år) har gjerne flere og mer sammensatte spørsmål om hendelsesforløpet. Men også her er trygghet et bærende element.

Det barna ønsker svar på er gjerne de samme spørsmålene som vi voksne har: de lurer på hvordan noen kan finne på å drepe andre – hva som egentlig skjedde – og hva som skjer videre. Barna er på jakt etter en sammenhengende historie, en fortelling som gir en eller annen form for mening. Det er først når sammenhengen og «meningen» kommer på plass at historien om skytingen kan bli håndterbar. Det er i denne prosessen vi kan gi voksen ryddehjelp slik at vi kan moderere, supplere og korrigere prosessen med å bygge en begripelig og håndterbar historie.

Barnas spørsmål

Her kommer noen vanlige spørsmål som vi har mottatt fra NRK-Supernytt. Spørsmålene ble sendt inn til redaksjonen dagen etter masseskytingen. Under hvert spørsmål har vi skrevet noen forslag til et mulig svar.

Hvorfor gjorde han det?

Nå vet vi ikke hvorfor han gjorde det. Det er dette politiet jobber med å finne ut av. Om noen måneder vil det bli en rettssak der dommeren skal finne ut av det og gi ham straff. Likevel er det mange som tenker at han var ute etter å skyte og skremme skeive – fordi han mener at menn ikke skal være kjærester med menn og at damer ikke skal være kjærester med damer. Det er noen som mener at det er «galt». Men det er veldig, veldig sjeldent at noen skyter. Det har aldri skjedd i Norge før at det har blitt skutt mot skeive fordi de er skeive – men det har skjedd noen ganger i andre land. Nå passer politiet i Norge ekstra på, de gjør alt de kan for at dette ikke skal skje igjen. Politiet prøver å finne ut om det var terror eller om han var psykisk syk.

Hva betyr terror?

Vi sier at det heter terror når noen skal presse gjennom sin vilje ved å skade noen for å skremme. De som gjør dette kalles terrorister. Målet til en terrorist er at folk skal bli redde. Når en terrorist skyter etter skeive så vil han at alle skeive skal bli redde – og slutte med å være skeive. Det er jo bare tull! Dagen etter skytingen i Oslo gikk flere tusen mennesker i protesttog. De ropte: «We are queer, we are here, we won’t disappear!”. De ropte det på engelsk fordi det rimer bedre enn på norsk. Oversatt til norsk så blir det: «Vi er skeive, vi er her og vi forsvinner ikke!». Når alle skeive står sammen så blir vi veldig sterke og tydelige og sier i fra at sånn skal vi ikke ha det i Norge. Akkurat det er de aller, aller fleste helt enige i. Det som skjer nå, i Oslo og i hele landet, er at hele Norge støtter opp om de skeive. Det er veldig fint å se. Folk finner seg ikke i at det er skyting i Norge mot skeive eller andre.

Var han psykisk syk?

Det vet vi ikke ennå. Men vi vet at han har vært psykisk syk tidligere. Dette får vi vite mer om etter hvert. Politiet kommer til å be leger om å undersøke ham.

Hva er det å være psykisk syk?

Psykisk sykdom er navnet på mange forskjellige sykdommer. Felles for psykisk sykdom er at det gjør noe med hvordan vi tenker. En kan si at det er en tankesykdom. Det er ikke uvanlig at noen er psykisk syk. Men det er veldig sjelden at noen som er psykisk syk dreper andre mennesker. Det er veldig sjelden. Det vil bli mye prat om han er psykisk syk eller ikke. Dersom han er psykisk syk så må han få behandling på en sykehusavdeling inne i fengslet.

Kommer han i fengsel?

Ja – han kommer i fengsel. Dersom han er psykisk syk så bygger de et lite sykehus inne i fengslet. Han kommer uansett i fengsel der de passer på ham slik at han ikke kan rømme.

Kommer han til å slippe ut av fengsel?

Nei – han kommer til å sitte i fengsel og du er trygg. Merk at barna ikke er ute etter juridiske utredninger om spissfindigheter innen mulig prøveløslatelse en gang langt inn i fremtiden. Når det eventuelt skulle skje, så kan dere ta en oppfølgingssamtale – og da blir det en voksensamtale. Det underliggende spørsmålet barna stiller er hvorvidt «jeg og mine» er trygge her og nå.

Tanker som har gått ut på dato

Her har vi skrevet et utgangspunkt for samtale som starter med en direkte tale til eksempelvis barn på 6 år og oppover: Norge er et fritt land. Vi har vår egen konge som sier at alle kan være glade i den de vil, alle skal få snakke fritt, alle skal få ha sin egen tro.

Nå er det i alle nyhetene at noen i vårt land er imot denne friheten. En gal eller syk mann har gått ut i gaten i Oslo og skutt på de som hadde fest for å feire 50-årsbrursdag. De feiret bursdagen for 50 år med frihet i Norge til alle gutter som ville være kjæreste med en gutt og alle jenter som ville være kjæreste med en jente. For lenge siden fikk de ikke lov til det i vårt land, men nå har alle skjønt at det var feil. Nå kan du elske den du vil. Nå har vi frihet – nå er vi fri.

Men så er det noen få som fortsatt har gamle tanker. Tanker som har gått ut på dato hos oss for 50 år siden. Tenk på det: «best før 1972» kunne det stå på tankene deres! Vi må tenke på og snakke om og rope ut at slike feiltanker aldri må komme tilbake hos oss. Hver dag. Dine tanker er viktige!

Ikke bli bekymret over komplekse spørsmål det kan være vanskelig å finne svar på. Det viktige er å være i dialog og utforske spørsmålene sammen. Et godt grep er å spørre barna hva de tenker, om de selv har noen forslag til svar på spørsmålene. Trygghetsskapende barnesamtaler er en prosess – en prosess som varer lenge.

Veien videre

Å bygge trygghet er en prosess som går over tid. Som voksen trenger vi en proaktiv og fremoverlent holdning der vi aktivt, over tid, sjekker ut forståelsen og graden av barnets trygghet. Dette arbeidet tilhører ikke spesialistene, samtalene er forankret i hverdagen. Derfor er det viktig å ikke gjøre dette mer komplekst enn nødvendig. Dersom du likevel er utrygg på samtalene så bør du alliere deg med en støttende venn.

Vi vil avslutte dette skrivet med en av våre erfaringer gjennom mange samtaler med barn i krise: Vi har aldri i vår praksis opplevd at åpenhet har skadet barn. Derimot har vi både sett og arbeidet mye med konsekvensene av fortielse og taushet, der barna ikke har blitt involvert i sammenhenger som de strengt tatt er en del av – fordi de tilhører familien.

Dersom du trenger veiledning eller noen å snakke med vil vi anbefale å kontakte FRI- Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og eventuelt helsetjenesten gjennom fastlegen.