Regnbueplassen

– Uten kampen hadde vi ikke kommet så langt som vi har kommet i dag

Ordfører Marianne Borgen åpnet i dag Regnbueplassen i Oslo.

f.v. Marit Bjerke, leder i Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo, Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Stephen Adom, nestleder i Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo, Jon Reidar Øyan, bystyrerepresentant, og ordfører Marianne Borgen.
Publisert Sist oppdatert

Oslo badet i sol da ordfører Marianne Borgen foretok den offisielle åpningen av Regnbueplassen i ettermiddag.

Tanken er at regnbueplassen skal være et sted å minnes kampene som har vært ført, som skal føres og en plass for fest.

– Det er flere ting som er viktig med tanke på en regnbueplass. Den skal være synlig. Den skal ligge sentralt i bybildet, og den skal signalisere åpenhet og mangfold, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

Det var Jon Reidar Øyan som i januar 2020 foreslo at Oslo må få sin egen regnbueplass, et forslag alle partiene i bystyret ga sin støtte til.

– Regnbueplassen skal signalisere at Oslo er en mangfoldig by. Men plassen skal også være et sted for ettertanke og en hyllest til alle de som har viet livet sitt til den skeive kampen, sier Jon Reidar Øyan til Blikk.

Fest og feiring er også et viktig element.
– Spikersuppa er for alltid knyttet til Oslo Pride-feiringen og når vi nå skal feire pride, så skjer det på Oslos egen regnbueplass, sier Øyan.

Powered by Labrador CMS