Regnbueplassen
En regnbueplass for fest og ettertanke
Regnbueplassen i Oslo åpnes offisielt 21. april, 50 år etter at straffelovens paragraf 213 ble opphevet ved lov.
Blikk møter Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, bystyremedlem Jon Reidar Øyan (Ap) og ordfører Marianne Borgen (Sv) er samlet i Spikersuppa denne mandag formiddagen. Anledningen er offentliggjøringen av Oslos rengbueplass.
– Dette er supert. Det er strålende å legge plassen midt i sentrum - i hjertet av Oslo, sier ordfører Marianne Borgen entusiastisk.
Enstemmig vedtak
Det formelle vedtaket ble gjort av Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.
– Den offisielle åpningen av plassen er 21. april. Det er datoen da straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn, ble opphevet i 1972, sier Rina Mariann Hansen til Blikk.
Tanken er at regnbueplassen skal være et sted å minnes kampene som har vært ført, som skal føres og en plass for fest.
– Det er flere ting som er viktig med tanke på en regnbueplass. Den skal være synlig. Den skal ligge sentralt i bybildet, og den skal signalisere åpenhet og mangfold, sier Hansen.
Det var Jon Reidar Øyan som i januar 2020 foreslo at Oslo må få sin egen regnbueplass, et forslag alle partiene i bystyret ga sin støtte til.
– Regnbueplassen skal signalisere at Oslo er en mangfoldig by. Men plassen skal også være et sted for ettertanke og en hyllest til alle de som har viet livet sitt til den skeive kampen, sier Jon Reidar Øyan til Blikk.
Fest og feiring er også et viktig element.
– Spikersuppa er for alltid knyttet til Oslo Pride-feiringen og når vi nå skal feire pride, så skjer det på Oslos egen regnbueplass.
