Josefint på KulturBlikk

Publisert

Josefin Winther, sist sett og hørt i «Det store korslaget», kommer nå med ny plate. Onsdag 9. februar spiller den skeive rockeartisten smakebiter fra «Raising Armies» på KulturBlikk på So. «Hvis du ser fem år fram i tid, hva ser du da?», var spørsmålet Blikk stilte da vi intervjuet henne for fire år siden. «At Josefin Winther er det viktigste som har skjedd i norsk musikk. Jeg trengte bare litt tid», svarte hun den gang. Med den nye plata tar hun nok et ambisiøst steg mot målet sitt. – Hvordan vil du beskrive «Raising Armies»?– Jeg klarer ikke å snakke om den uten å sammenligne den med debutplata «Be Proud or Stay Out of it». Den første plata var på en måte en strek som måtte settes etter mange år i startgropa. Låtene var laget over lang tid, så det var stor bredde. Den gang hadde jeg et bilde av meg selv som rockeartist og ville at det skulle manifestere seg på plata. Da det var gjort, satt jeg igjen med helt blanke ark. Men det er de samme temaene som går igjen på «Raising Armies» også. Låtene handler om relasjoner. Noen av dem er skrevet til faren min. Noen er til en venn, mens andre handler om kjærlighet og forhold. – Hvordan foregår prosessen fram til en ny plate?– Planleggingen startet høsten 2009. Jeg sendte ti låter, med vokal og kassegitar, til produsenten min, Kristian Fanavoll Tvedt, og ga han fritt spillerom. – Hvordan turte du det?– Kristian gikk inn i dette med hele hjertet. Vi har hatt et tett samarbeid og for meg er en produsent viktig. Det handler om at jeg ikke hører den dimensjonen i musikk som Kristian gjør. Det sentrale for meg er at historien og følelsene ikke blir borte i låtene. Med Kristians produksjon blir disse elementene bare forsterket, og det var da jeg skjønte at vi hadde noe verdifullt sammen.

Nytt liv på Island

Etter å ha bodd hele livet i Bergen, følte Josefin Winther (24) at tilværelsen var blitt for behagelig.– Jeg hadde vært comfortably numb i fem år. Jeg hadde en fin og interessant jobb som musikklærer. Jeg hadde aldri pengeproblemer, og livet var veldig behagelig. Alt for behagelig. – I motsetning til livet på Island?– Da sparepengene mine tok slutt sist høst, tenkte jeg «Faen, nå er jeg blakk! Og faen så deilig det er!». Da skjønte jeg også hvor glad jeg er for at jeg ikke tok valg basert på økonomisk trygghet. Men jeg har jeg ekstrajobb som basketballdommer på Island. Så jeg klarer meg. Josefin har en fortid som kaptein på juniorlandslaget i basketball. Som syttenåring hoppet hun av idrettskarrieren fordi hun heller ville bli rockestjerne.– En dag skjønte jeg at det var det jeg skulle gjøre. Jeg måtte velge. Jeg var veldig ambisiøs når det gjaldt basketball også, men jeg kunne ikke gjøre begge deler. Det var en tung avgjørelse å gi opp sporten til fordel for musikken. Men det er musikk jeg liker best. Karrieren som rockeartist hadde Josefin peilet ut allerede som trettenåring.– Vi hadde flere gitarer hjemme som jeg selv lærte meg å spille på. På samme tid kom det en masse følelser som jeg måtte få utløp for. Jeg forelsket meg og da skrev jeg en tekst og satte melodi til den. Da skjønte jeg at det var musikk jeg skulle drive med. – Var det kjærligheten som var drivkraften da du flyttet til Island også?– Alt jeg foretar meg handler om kjærlighet, men ikke denne gangen. Planen var å flytte til København. Men sist sommer dro jeg til Island for å besøke bestevenninna mi, og da visste jeg med en gang at det var til Reykjavik jeg skulle.

Butche og sexy damer

Josefin synes folk er friere på Island enn her i Norge.– De har beholdt et eller annet vikingaktig i sin natur. Damene er mer butche, og folk er sexy på en annen måte enn her til lands. De er sexy fordi de trives i kroppen sin, selv om de ikke er tynne som streker. Jeg ble helt slått ut av den avslappete holdningen til kropp på Island. – Hva synes du om det skeive miljøet der?– Jeg vanker i et veldig åpent kunstnermiljø, men synes også de har et spennende skeivt miljø der. I hovedgata i Reykjavik ligger det to skeive utesteder. Og Island regnes jo som et av verdens mest tolerante land, noe som viser seg hvert år under homoparaden. Paraden har blitt en stor folkefest og det er så utrolig flott. Når Josefin snakker, klirrer det lett rundt halsen hennes og hun tar et godt grep rundt to halssmykker; en solid knytteneve og en havørn i pleksiglass.– Disse smykkene er veldig viktig for meg. Jeg tar egentlig ikke vare på ting. Jeg har lært meg til å ha det ryddig. Men en dag fant jeg en boks jeg hadde stående, og der lå dette smykket med knyttet neve. Mamma brukte det mye da jeg var liten. Håpet mitt er at jeg ved å bruke det, skal få overført litt av mammas styrke og bakkekontakt. Havørnen i pleksiglass kjøpte jeg på min første tur til Island og symboliserer at man må strekke seg. Det kan ikke være enten eller. Da oppnår man ingenting.

Det store korslaget

I TV2-konkurransen «Det store korslaget» var Josefin med i Team Torhild, som ble ledet av Torhild Sivertsen, kjent som vokalisten i Tomboy.– Det var Torhild som ville ha meg med. Siden hun er et «menneske-menneske», føler jeg at jeg slipper å selge sjelen min. Jeg gikk riktignok noen runder med meg selv før jeg svarte ja. Torhild har minnet meg på at jeg ikke skal la meg presse til å gjøre ting som ikke er meg. Og det setter jeg stor pris på. De som har fulgt med på «Det store korslaget» fikk ikke akkurat se meg i paljettkjole, sier Josefin og ler godt. Team Torild røk ut av Korslaget 21. januar. Nå heier Josefin på koret til Dag Ingebrigtsen, har hun fortalt til VG. Årsaken? I løpet av konkurransen slo Josefin an tonen i «fiendens» leir og ble kjæreste med Ingrid Galadriel fra Team Dag. 14. feburar slipper Josefin sitt nye album «Raising Armies», men allerede onsdag 9. februar byr hun på smakebiter fra albumet på KulturBlikk på So. Før konserten intervjues hun av Blikkjournalist Kjersti Eidem Dyrhaug. KulturBlikk på So, onsdag 9. februar kl 19.00 (dørene åpner kl 18.00), Arbeidergata 2. 

Powered by Labrador CMS