Jubel for Homofonien
Universitetets aula var fullsatt. 500 venner av «Den norske homofonien av 1990» møtte fram da koret urframførte sitt nye verk «Skeive Salmer» torsdag. Siden koret i år feirer 15-års jubileum har de fått Gisle Kverndokk til å komponere musikken. Dag Blakkisrud har skrevet teksten til verket «Skeive Salmer». Folk kom pent kledd mens koristene var oppdresset i svarte dresser og kjoler. I knapphullet hadde det fått hver sin orkidé av Finn Schjøll. Konserten startet med kjente sanger vi har hørt før. En artig vri var at koret delte seg i to. Jentene sang om «Drømmedama», mens gutta sang «I don´t know how to love him». Begge sangene ble fremført som en kabaret i homofonimodus. Folk klappet hemningsløst, mens de ventet på hovedverket. I pausen før verket skulle framføres kledte koret seg i bunad. «Skeive Salmer» består av seks dikt, «Et eget folk», «Jeg er jorden», «Steinkyrkja», «Du har elska», «Madrigal» og «Du er håpet». – Alle sangene i verket står på egne ben, men de henger sammen, sa konferansier Johan Berg. Homofonien sang om sodomitter, transvestitter, homser, lesber, kjærlighet, om å stå fram som et eget folk og kreve rettferdighet. «Skeive Salmer» er med andre ord et verk som består av dikt med skikkelig homopolitisk innhold. Sangen «Madrigal» var tydeligvis vanskelig for koret, for her skar det seg litt. Dirigent Hildegunn Opstad Smørgrav stoppet sangen og hevet tonegaffelen til øret, og på andre forsøk gikk det bra. Høydepunktet i konserten var etter applausen å dømme «Du er håpet», den siste sangen i stykket. Publikum var helt klart veldig stolte av at det er laget et sånt verk om dem. Teksten i «Du er håpet» handler om å stå frem som et eget folk og krever rett og rettferdighet. – Vår tid er her og nå, sang koret og da gikk det kalt ned over ryggen på oss.
