Oppfordrer skeive i Oslo til å involvere seg

– Skeives rettigheter, mangfold og inkludering, lages ikke i et vakuum på rådhuset. Vi trenger koblinger ut. Derfor er det viktig å ha et utvalg med denne spisskompetansen, som kan løfte nivået og gjøre oss oppmerksom på nye ting, sier byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V) til Blikk.

Byråden har mange ansvarsområder innlemmet i sin stilling. Integrering og mangfold er et av punktene, og noe Ferskaug brenner for.

– Det er ikke bare jeg som skal bruke utvalget. Jeg forventer at alle mine kollegaer på rådhuset benytter seg av det. Selv om mangfold er mitt hovedansvar, så har alle byråder og ledere et ansvar for å jobbe med problemstillingen til enhver tid også.

Regnbuehovedstad

Og selv om utvalget er initiert, finansiert og fulgt opp av byrådet, er det viktig å poengtere at dette er et selvstendig utvalg.

– Jeg skal be dem om råd. Jeg håper de vil være med på å gjøre Oslo til regnbuehovedstad. Ikke bare som et organ vi på rådhuset bruker. Men at beboerne tar kontakt om det er noe de engasjerer seg i eller er opptatt av.

Ferskaug utdyper at det også henger sammen med et større bilde for alle skeive i Oslo. Utvalget er en viktig brikke i arbeidet for nå målene.

– Det er viktig for meg å legge til at Oslo skal være en trygg by for alle, og da mener jeg alle. Vi har fremdeles en jobb å gjøre med å gjenskape tryggheten i det skeive miljøet etter terroren 25. juni.

– Vi som politikere må fortsette å bekjempe fordommer og hat, med de virkemidlene vi rår over. Min ambisjon som byråd for mangfold er at Oslo skal være verdens beste by for skeive.

Åpent utvalg

De fleste rom og ganger i rådhuset har en innebygd tyngde i seg. Et sted der meninger og behov skal bli hørt og fulgt opp. Når utvalget har samlet seg i et av de mektige møterommene blir det kjapt litt mer alvorspreget enn det var med småpraten rett på utsiden.

Møtene dette utvalget har – i likhet med lignende utvalgene og råd – er åpne for publikum. Denne gangen er det imidlertid ingen som har dukket opp utenfor medlemmene i utvalget, og de talende byrådene.

Leder i utvalget er Per-Karsten Nordhaug (R), og han satt også i samme utvalg i forrige valgperiode. Han understreker også at selv om det er medlemmer i utvalget som er tilknyttet politiske partier, så er det ikke her man først og fremst aktivt snakker høyt om partipolitikken sin.

– Alle er velkomne til å komme og lytte og stille spørsmål i møtene, det eneste er at vi ikke har nok kapasitet til å se på individuelle enkeltsaker. Det er snakk om saker i et litt større perspektiv, forklarer Nordhaug.

Oslo kommune har flere slike utvalg, som skal sørge for at det ikke er perspektiv man glemmer, noe man burde ta hensyn til.

Mangelfullt om skeive

Utvalget for kjønns- og seksualitetsmangfold er et av flere sentrale råd og utvalg byrådet har ansvar for. Det er Sentralt ungdomsråd, Det sentrale eldreråd, Rådet for personer med funksjonsnedsettelser og Utvalget for flerkulturelle minoriteter. Hovedoppgaven til disse utvalgene er å bidra til å gjøre kommunen til et bedre sted.

– Vi har i byrådet en stilling som er satt til å legge til rette for best mulig arbeidsbetingelser for utvalget, sørge for at de kan styre med politikken og innholdet, og ikke så mye med det organisatoriske, sier Ferskaug.

Byråden får også et av sine første ønsker oppfylt, når utvalget i dette møtet får besøk av byrådet for finans. De forklarer at de er på en runde hos alle utvalgene for innspill i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel.

Klima- og naturkrisen, den demografiske utfordringen, fattigdom og økende ulikhet, ungt utenforskap, krevende boligmarked og bærekraftig by, og trusler mot trygghet og samfunnssikkerhet. Punktene byrådet for finans ønsker innspill på er det lett å knytte opp mot skeive problemstillinger.

 Utvalgets viktighet understrekes når flere av medlemmene blir nødt til å påpeke at skeive ikke nevnes spesifikt i planstrategien, til tross for at det er flere punkter der skeive i aller høyeste grad faller utenfor.

Alle kan være enige i at fordommer og diskriminering gjelder for flere folkegrupper, men det som skal til for å gå i riktig retning er ikke nødvendigvis de samme, og krever en viss grad av konkretisering.

– De liker å lene seg på Stolt og Fri-handlingsplanen. Men vi synes det var for tynt, avslutter Nordhaug.

Ønsker du å komme med innspill til utvalget, eller være med på møtene? Ta kontakt på postmottak@byr.oslo.kommune.no