Blikk Nett dro til Stockholm og snakket med Adam Lambert om den nye plata som er i salg nå, homokamp, krangling i vodkafylla og fortida som ung og ukjent.
Ifølge Adam Lambert er «Trespassing» et album som viser at han er en tryggere artist, en som er mer bevisst enn for tre år siden da han nettopp hadde blitt nummer to i «American Idol» og kom med sin første plate.

– «For Your Entertainment» var en presentasjon av meg som artist, derav tittelen. Jeg kom rett fra Idol, dro på en stadionturné og plata ble spilt inn i løpet av de to månedene turneen varte. Det var en kjapp prosess. Samtidig kjempet jeg med meg selv: Hva slags artist ville jeg være? Hvem er fansen min? Etter albumet ventet nok en turné, denne gangen i seks måneder. På den tida vokste jeg veldig, både som artist og menneske. Med «Trespassing» kunne jeg derfor bidra mye mer fordi jeg hadde lært mer. Jeg kunne også ta meg den tida jeg trengte på å lage albumet.

Lambert har samarbeidet med en rekke store navn på «Trespassing», blant andre Nile Rodgers, kjent fra gruppa Chic og som produsenten bak blant annet David Bowies «Let’s Dance», Madonnas «Like A Virgin», og Duran Durans «Notorious». Rodgers var imponert over Lambert, noe han ga klart uttrykk for i et intervju med det engelske homomagasinet Attitude: «Han er så talentfull at det er latterlig. Han er som en Freddie Mercury. Den gutten har baller.»

– Hva synes du om en sånn attest?
– Ååå, det er så søtt sagt. Nile Rodgers er den kuleste av de kule. I det øyeblikket han plukker opp en gitar og spiller, så brer det seg en spesiell stemning i hele rommet. Det var utrolig kult å observere. Han er en legende.

Clubkid i West Hollywood
Med den nye plata drar Adam Lambert tilbake til den tida som la grunnlaget for hans kjærlighet til musikk, og som ga han lyst til å lage egen musikk.

– Før hele «American Idol»-sirkuset var jeg en helt vanlig ung homse i West Hollywood. Jeg gikk mye ut på klubber. Ikke bare homoklubber, men klubber som spilte bra musikk. Jeg elsket å kle meg opp og feste med venner. Jeg hang alltid sammen med kunstneriske og kreative folk. Med det nye albumet ønsket jeg å gjenskape denne følelsen, forteller Lambert som sørget for å teste ut om han klarte det underveis i arbeidet med «Trespassing».

– Jeg spilte låtene for vennene mine i en rekke forskjellige sinnsstemninger. Blant annet leide jeg en buss og samlet en haug med venner under Halloween-feiringen. Vi hadde det kjempemoro, og jeg spilte dancelåtene for dem for å se hvordan de reagerte, og reaksjonen kom som en eksplosjon.

Enhver artist som skal opp og fram bør ha en stil som huskes av publikum og Lambert et en bevisst kameleon på feltet.
– Jeg elsker å låne fra musikkhistorien. Og så liker jeg å forske på hvor trender kommer fra, hvordan de oppsto, med hvem og hvorfor. Jeg er veldig nerdet sånn sett. Det er bare å se på dagens stjerner. Hvor kommer stilen deres fra? Jeg elsker å plukke sånt noe fra hverandre og analysere det.

Stolt homo
På låta «Outlaws Of Love» tar Lambert et oppgjør med motgangen og hatet mange lhbt-personer møter i livet sitt, hver eneste dag.
– Det er utrolig viktig med kampanjer som It get’s better, men samtidig har den nesten blitt redusert til en trendgreie. Kampanjen er likevel viktig fordi lærere, foreldre og andre har blitt mer oppmerksom på mobbing. Men jeg mener også at motgang kan være med på å bygge karakter, og at motgang kan gjøre deg sterkere.

– Men mobbing skaper vel ikke artister?
– Jo, det kan gjøre det. Selv ble jeg aldri mobbet, men jeg ble gjort narr av. Jeg mener at det er en del av barndommen og det å vokse opp. Det vil alltid være klikker på skolen, med de som er populære og de som er upopulære. Men alt det kan forandre seg når man kommer ut i det virkelige livet. De som er populære på skolen, kan fort ende opp som tapere i det virkelige livet. That’s life.

– Ser du på deg selv som en rollemodell?
– Ja, men jeg har ikke bestandig tenkt på meg selv som det. Og jeg har ikke bestandig vært bevisst på at jeg kan ha en slik rolle. I begynnelsen skremte det meg litt, men enten jeg liker det eller ei, så er jeg en rollemodell for noen. Når sant skal sies så har jeg vel lurt på om det er en god idé å ha meg som rollemodell. Men hvis noen blir inspirert til å ta et steg videre i livet, og til å tørre å være seg selv, ja så er det bare bra.

Profilert kjendispar
Idoldyrking derimot har Lambert mye større problemer med.
– Jeg liker det ikke når fans tror de må gjøre det jeg gjør, kle seg som meg og kopiere hver minste detalj. Jeg vil at fansen skal være seg selv.

– Det blir vel vanskelig når du har så hardbarka fans som dine Glamberts?
– Glamberts er hardcore og helt utrolige. Jeg er veldig takknemlig for støtten jeg får fra dem.

Fansen støtter virkelig Lambert, noen av dem har fulgt han på flere enn 40 konserter og er beryktet for alltid å forsvare han i alle kommentarfelt under alle artikler der navnet hans er nevnt. Nylig ble Glamberts kåret til «musikerne mest dedikerte fans» etter en rundspørring i regi av Fuse TV og Elle.com, og de er på 5. plass på Rolling Stones’ fanliste – Lady Gagas Monsters er på 11. plass. Det sier sitt.

Lambert er nettopp fylt 30 år – uten panikk – skal vi tro han selv.
– For første gang i livet mitt føler jeg at det er en balanse mellom mitt private og artistiske liv. Jeg føler meg hel og at jeg har funnet min identitet selv om jeg vokser fortsatt. I tjueårene handlet alt om hva jeg ikke hadde. Jeg ville ha mer av alt, mens nå er jeg takknemlig for alt jeg har og har opplevd.

– Trodde du at suksessen skulle bli så stor for ti år siden?
– Nei, dette er helt crazy. Å oppleve dette nå i stedet for som 20-åring, er en helt annen opplevelse, tror jeg. Og sunnere.

Finsk hjemmekos
Det føles nok som toppen av kransekaka at han også har funnet kjærligheten i 27 år gamle Sauli Koskinen, en kjent radioprogramleder som vant «Big Brother» i Finland i 2007. Paret har vært sammen siden november 2010.
– Det er ikke lett å være et profilert homopar. Kanskje mest fordi det ikke finnes så mange av oss. I hvert fall ikke i USA. Det er en rar posisjon å befinne seg i, og vi har mange kritiske øyne rettet mot oss, konstant.

– Hvordan takler dere det?
– Vi har mye kjærlighet for hverandre og utvikler oss sammen. Og der ligger fokuset vårt. Hva som skjer bak lukkete dører er vår sak. Selvfølgelig vil det alltid være noen som har lyst å se det også, og derfor er paparazziene alltid der. Bortsett fra det, er vi som et hvilket som helst annet par egentlig. Ganske kjedelige, haha.

– Og det skal vi tro?
– Vi snakket faktisk om det ganske nylig. Vi har begge en vill fortid med mye klubbing og festing. Mens nå liker vi hjemmekos. I et godt forhold er det vanskelig å finne motivasjonen til å gå ut. Poenget med å gå på byen er jo jakten. Jakten på spenning, eller den eneste rette.

Jetlag og vodka
Kjedelig ikke derimot ikke en beskrivelse som passer på oppslagene i pressen etter at politiet i desember i fjor måtte gripe inn etter at Adam og Sauli havnet i slåsskamp med hverandre etter en fuktig natt i Helsinki. Lambert skrev senere på Twitter at kombinasjonen jetlag og vodka måtte ta store deler av skylden for «det pinlige» opptrinnet.

– Ærlig talt, så var det en forferdelig opplevelse og noe jeg virkelig skammer meg over. Vi drakk oss dumme og begynte å slåss. Det var langt fra så dramatisk som det ble framstilt som i pressen, men det viktigste for meg er at folk forstår at jeg ikke synes det er greit å oppføre seg slik vi gjorde. Men hva mer kan jeg si – annet enn sorry?

«Trespassing» er i salg nå.

Adam Lambert. Foto: Lee Cherry.