Kamp mot homofobi i FN

Publisert

Kampen mot homofobi sto i sentrum for FNs menneskerettighetsdag i forrige uke. I den anledning stilte FNs generalsekretær Ban Ki-moon, superstjernene Ricky Martin og Yvonne Chaka-Chaka og homoaktivister fra ulike land opp på en FN-debatt i New York, sammen med statssekretær Gry Larsen. Menneskerettighetsaktivister fra Argentina, Ukraina og Malawi delte sine historier i FN og fortalte om forholdene for lhbt-personer i sine hjemland. Det var sterke historier om diskriminering, vold, overgrep, arrestasjoner og restriksjoner. Olena Scevchenko fra Ukraina kunne fortelle at hun nylig ble arrestert i hjemlandet som følge av landets lov mot homopropaganda. «Hvis ukrainsk lov var gjeldene i FN, så ville dagens møte vært forbudt», uttalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon i sin tale. Ban Ki-moon understrekte også at alle mennesker har rett på de samme menneskerettighetene, inkludert lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Statssekretær Gry Larsen representerte Norge i debatten og var til stede da superstjernen Ricky Martin inntok podiet for å gi sin støtte til kampen mot homofobi. – Jeg synes det er veldig viktig at kjente personer som Ricky Martin engasjerer seg i dette. Det er med på å gi oppmerksomhet til saken, og er ikke minst med på å redusere stigma. At kjente personer står fram og forteller sin historie på en slik måte Ricky Martin gjorde er viktig. Han fortalte at han skulle ønske at han kunne komme ut av skapet flere ganger, fordi den friheten han følte når han gjorde det var en av de beste følelsene han noensinne har hatt. Folk som kjenner på hvor tøft det kan være å stå fram, og hvor vanskelig det kan være å oppleve å komme ut av skapet, så er det viktig at de hører den type historier som Ricky Martin har, sier Larsen til Blikk Nett. Gry Larsen kunngjorde på FNs menneskerettighetsdag at Norge og Sør-Afrika vil samarbeide om en konferanse om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet i Oslo 15.-16. april 2013.– I forkant av den internasjonale konferansen i Oslo vil det bli arrangert regionale formøter for å samle erfaringer også i land hvor dette er sensitive temaer. Et av de viktige temaene på både konferansen og de regionale formøtene er vold mot lhbt-personer.– Vi vil samle erfaringer fra land som har satt i gang tiltak som fungerer og se etter tiltak som kan bøte på den uheldige utviklingen. Gjennom formøtene vil vi samle ulike stemmer fra de ulike regionene og på den måten samles om en plattform for en videre diskusjon i Norge i april.

– Vil organisasjoner som LLH bli inkludert i dette arbeidet?

– Vi vil ha et tett samarbeid med både LLH og internasjonale lhbt-organisasjoner.

Ambassadenes bakkekontakt

Gry Larsen var i 2005 med på å ta et initiativ for at Norges ambassader skulle få en systematisk oversikt over situasjonen for lhbt-personer i de landene de jobbet i, og at ambassadene skal gå inn og støtte organisasjoner både politisk og økonomisk. – Vi bestemte den gang at når det gjelder lhbt-spørsmål internasjonalt, så er ikke Norge gode nok. Så vi tok et politisk valg om å øke innsatsen lokalt i ulike land hvor Norge vet at lhbt-personer har en vanskelig situasjon, og på samme tid også øke innsatsen i de organene hvor det er viktig å sette lhbt på dagsorden.

– Hvilke organer tenker du på?

– Utenriksdepartementet (UD) for eksempel. Første gang Jonas Gahr Støre, som var utenriksminister den gang, og jeg brukte begrepet lhbt i UD, så kunne vi se at mange ikke ante hva vi snakket om. Så vi måtte begynne der. Men i dag er jeg sikker på at alle i UD vet hva lhbt betyr, og vil kunne fortelle hvorfor det er så viktig å ha fokus på akkurat det.

– Har du eksempler på internasjonale suksesshistorier som følge av arbeidet til norske ambassader?

– Norge har gjort en god og aktiv innsats siden 2005. Vi har samarbeidet tett med organisasjoner som har eller har hatt det vanskelig, og organisasjoner som har jobbet mot lovreguleringer i sine hjemland. Jeg kan ikke trekke fram Uganda som en suksesshistorie, men Norge har jobbet tett sammen med andre land og organisasjoner i Uganda mot lovforslaget som vil ramme lhbt-personer. Det har vi fått positive tilbakemeldinger på fra lokale organisasjoner i Uganda. I det internasjonale lhbt-arbeidet har Norge vært helt i front samarbeid med Sør-Afrika og Brasil for å få på plass de første resolusjonene i FN som tar tak i utfordringene til lhbt-personer.– Det er ikke bare takket være Norge, men vi har en aktiv stemme i debatten og vi har kommet så mye lenger nå enn for bare noen år siden. Jeg sier ikke at vi er i mål, eller at det er en enkel kamp. Men dette er måten vi må jobbe på, skritt for skritt. Gjennom synlighet og gjennom tett kontakt med lhbt-organisasjoner, så kan Norge være med på å ta mange skritt i riktig retning. Målet er ikke nådd, men det skal vi klare.

– Hvilke land er det viktig å ha fokus på i tiden som kommer?

– I dette spørsmålet mener jeg det er viktig å være prinsipiell, i den forstand at det er viktig å ha fokus på alle land som har utfordringer knyttet til dette området. Men når det er sagt, så vet vi at det er noen land hvor det ligger lovgivinger og venter i parlamentet, og det er mange land, blant annet i Øst-Europa, hvor det er viktige å fortsette å følge med på utviklingen. Norge har vært direkte overfor myndigheter i land som Uganda og utfordret dem på lhbt-rettigheter. I november tok utviklingsminister Heikki Holmås også opp situasjonen for Malawis lhbt-befolkning i et møte med president Joyce Banda.

– Men er norske myndigheter like direkte overfor Russland og land i Øst-Europa?

– Ja, det er vi. Norge tar opp lhbt-spørsmål gjennom våre ambassader, men også på politisk nivå.