– Påskens innhold er frigjøring

Nils Jøran Riedl er prest i Gildeskål i Nordland og en kjær skikkelse for den lokale menigheten. For allmennheten er han mest kjent som den første presten som ble ordinert i Den Norske Kirke mens han levde i et registrert homofilt partnerskap. Det skjedde i 2001.

Påsken ligner homokampen

– Liturgisk er påsken den artigste tida på året, sier Nils Jøran Riedl.

– Vi følger dramaet fra palmesøndag til skjærtorsdag og langfredag og videre dag for dag. Dramaturgien i kirkerommet gjør inntrykk på folk.

– Hva er påskens budskap for deg?
– Det viktigste ordet i påsken er frigjøring. Fra død til liv, fra det destruktive til det konstruktive. Fra det inneslutta, som egget eksponerer, til den kyllingen som kommer ut og kan leve, sier Riedl.

– For meg handler innholdet i påsken om veldig mye av det vi har drevet på med i homokampen gjennom årene; å prøve å bli fri.

Det åndelige i kunsten

Når Riedl har talt til menigheten, bruker han påskedagene på kunsten sin.

– Jeg er jo i kirka bare noen timer hver dag, så når andre er på ferie bruker jeg tiden til å male. De senere årene har jeg malt innholdet i de ulike dagene, så nå har jeg en hel serie påskebilder.

Som prester flest taler han kanskje til færre kirkegjengere enn før. Men som kunstner ser Riedl at skeive kunstnerkolleger oftere enn tidligere forholder seg til det spirituelle og åndelige i sine verk.

– Jeg opplever at mange tematiserer åndelighet på en helt annen måte enn vi gjorde for 20 år siden, sier han.

– Før brukte mange den kristne ikonografien som en protest, for å fortelle noe om kirka som en undertrykker.

Store spørsmål

På Pride Arts store kulturfestival Wunderkammer sist høst, la han derimot merke til at flere kunstnere nærmet seg «de store spørsmål» fra en annen og mer åpen vinkel.

– Det var mange som brukte ikke bare kristen ikonografi, men samisk sjamanisme og hinduistisk og buddhistisk kunst for å bringe opp eksistensielle problemstillinger, utdyper Riedl.

– Jeg ser det som noe som forteller hvor vi er nå, at ting har forandret seg, at det spirituelle og åndelige har blitt en positiv drivkraft for skeive kunstnere.

– Hva knytter du denne utviklingen til?
– Jeg tenker at det handler om den kampen som Kim Friele sto i. At hun og andre har bidratt til en større åpenhet, en større tydelighet og dermed aksept, sier han.

– Kirka er et godt eksempel på det. Den har jo forandra seg totalt. Da Friele ble gravlagt fra Oslo Domkirke med biskopen som forretter var det for mange av oss et øyeblikk av: «Hæ? Er det mulig? Har vi virkelig kommet så langt?», reflekterer presten.

– Så går det noen uker, så kommer biskopene med en, riktignok forbeholden, men en beklagelse ovenfor lesbiske og homofile for det man har påført dem opp i gjennom. Da det skjedde, gjorde jeg Kim Friele til helgen. Jeg malte henne rett og slett som helgen og hun skal på Stiklestad, det er sikkert.

Kulturtips fra Nils Jøran Riedl

Hvilke arrangører eller kulturoperatører følger du med interesse?

– Jeg elsker ballett, men bor alt for langt på landet til at det blir særlig med besøk i operaen. Heldigvis har pandemien gjort at det har blitt produsert ting for nett som det har vært mulig å følge med på. Jeg har alltid vært fascinert av den kroppsbeherskelse som ballettdansere har og jeg har hatt en hang til å male dem i mange år nå.

Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– Siden jeg bor der jeg bor så er det begrenset med steder å gå, men vi har en veldig hyggelig kafé/restaurant som heter Heimskyen her i Gildeskål. De er flinke til å få folk hit, og selv om tilbudet har vært begrenset de siste 2 årene, så har vi hatt flere små intimkonserter der. Prøver også å skape kulturelle hendelser selv på Kirkestedet der jeg bor. Det har blitt flere utstillinger på både prestegården og den store låven vi har her. Vi har også en kirke fra 1130 og en fra 1881 som vi bruker til konserter, foredrag og ulike arrangementer som vi er en gjeng som skaper for oss som bor her.

Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Jeg må svare Wunderkammer på Doga sist høst. Nesten 150 skeive kunstnere bidro i det som rett og slett ble en fantastisk mønstring, mangfoldig, modig og faktisk også lærerik.

Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Det er skeivt kulturåret og jeg har meldt min interesse for flere av de prosjektene som vi i PrideArt får lov å være med å skape dette året. Det er nok særlig Stiklestad og det at PrideArt er årets Olsok utstiller som fyller meg med mest spenning. Ikke minst fordi jeg der kan dra direkte kopling mot det store prosjektet vi holder på med på Gildeskål, nemlig å knytte oss til Olavsarven og pilegrimstradisjonen med både ny led fra Trondenes til Nidaros hvor vi er et av nøkkelstedene, og ønske om etablering av nytt museum og senter for mottak av gjester. Det er gøy å være med å skape aktivitet og vekst også på landet!