Foreldrerettssaker i Kina belyser utfordringene likekjønnede par står overfor

Det har gått mer enn fire år siden Zhang Peiyi sist så sønnen sin, ett av to barn fra hennes tidligere ekteskap.

Zhang ble nektet foreldreretten til begge barna, men i juni inngikk hun et forlik som lot henne besøke datteren. Det ble en kortvarig glede, da Zhangs ekskone avlyste møtene på ubestemt tid etter bare ett besøk.

Dermed ble det Zhang trodde var slutten på en årelang kamp i domstolene, omgjort til nok et hinder, siden hun må gå rettens vei igjen for å be dem håndheve besøksrettighetene hennes.

Usikkert utfall

– Denne typen tvister er ikke godt regulert i landet vårt, sier Gao Mingyue, advokaten til Zhang.

– Dette er en påminnelse om at vi må hjelpe oss selv.

LHBT-familier som Zhangs har ingen lov å vise til når de står overfor situasjoner som foreldrerett eller skilsmisse, da likekjønnede ekteskap ikke blir anerkjent i Kina. Det betyr at utfallet av hver slik sak er usikkert og inkonsekvent.

For tokjønnede par – uavhengig av ekteskapsstatus – blir begge anerkjent som verge av loven. Dersom de skiller lag, avgjør retten hvem som får foreldreretten basert på faktorer som foreldrenes økonomi, barnets ønske og hvordan det er hjemme – basert på prinsippet om barnets beste.

Kuttet kontakt

Men for likekjønnede par som får barn via surrogati, er ingenting sikkert.

Zhang, som bor i Shanghai, har fått kjenne dette på kroppen. Hun har kjempet for å få møte barna sine siden 2020 etter et vanskelig brudd.

Hun og ekskona dro til USA for å kunne gifte seg lovlig og føde barna sine. Zhangs eks sto for eggene, og de fødte begge et barn hver – Zhang en jente og ekskona en gutt.

De dro tilbake til Kina, og da forholdet tok slutt noen år senere, tok Zhangs eks med seg barna og kuttet all kontakt.

Unngår presedens

Da Zhang vendte seg til domstolene, oppdaget hun hvor lite beskyttelse som fins for LHBT-par i Kina, der det ikke er noen rettslig standard for to mødre eller to fedre. Familielovgivningen er skrevet utelukkende for par der det er en mor og en far.

Mens surrogati i seg selv ikke er ulovlig, har ikke sykehusene i Kina lov til å selge egg eller sæd, så lovgivningen tar heller ikke for seg tilfeller av foreldreskap der surrogati er involvert.

Og domstolene har så langt unngått å skape presedens: I Zhangs rettssak fikk den biologiske moren foreldrerett, mens i en annen rettssak ble den biologiske moren nektet foreldrerett.

Gao var advokat i begge sakene.

– Ikke regulert

Zhangs sak, som endte i en domstol i Beijing, ga ekskona hennes foreldrerett mens Zhang fikk besøksrett for barnet hun hadde født.

Men fordi utfallet ble oppnådd gjennom et forlik, ble det ikke satt noen presedens for andre saker. Presedens står riktignok ikke like sterkt i rettsvesenet i Kina som i andre land, men dommer kan likevel ha en innvirkning og bli henvist til av advokater og akademikere.

I den andre saken, som gikk for en domstol i byen Xiamen på sørkysten, sa dommen fra 2020 at kvinnen som gikk til sak, ikke hadde noe rettslig grunnlag for argumentene sine.

Hun hadde gitt eggene som gjorde partnerens graviditet mulig, men domstolen sa den ikke kunne bekrefte at hun var barnets mor. Videre sa dommen at «saksøkte og saksøker er partnere av samme kjønn, og dette er ikke regulert av vårt lands ekteskapslover eller i sivilretten for øvrig».

– Rotete

Det ble ikke gjort DNA-testing i saken, men Gao ønsket å bevise at klienten hans var den genetiske moren. De ga medisinske beviser, og den saksøkte parten vedgikk at det var hans klients egg, men domstolen ville likevel ikke ta en avgjørelse, sier Gao.

– De sa bare at det ikke er noen måte å bevise at hun er den genetiske moren, men selv om det ikke hadde gått an å bekrefte foreldre-barn-forholdet, tillater faktisk loven at retten tar en avgjørelse her, sier han.

– Det er ganske rotete. Ulike domstoler har til ulike tider og på ulike steder kommet til ulike løsninger, sier Darius Longarino, stipendiat ved Paul Tsai Kina-senter på Yale-universitetet i USA.

Kritisert

Saken ble også kritisert av en av Kinas fremste eksperter på sivilrett.

– Spørsmål om surrogati eller likekjønnede par til side, når et barn blir født, er det et menneske, skrev Yang Lixin, professor ved jusstudiet på Renmin-universitetet i Beijing da saken fikk sin første dom i 2020.

Han la til at dommen til syvende og sist var «tullete», og at barnets rettigheter og plass må beskyttes.

Inngår avtaler

Noen LHBT-par i Kina prøver å komme de juridiske tvetydighetene i forkjøpet ved å inngå avtaler, lignende en ekteskapsavtale, som bestemmer hva som skal skje med barna i tilfelle forholdet tar slutt.

– For partnere av samme kjønn som bestemmer seg for å få barn, anbefaler vi å signere en avtale ved fødslene, sier Gao.

Han forteller at rundt 30 par har kommet til advokatkontoret hans og bedt om hjelp til å utarbeide avtaler som fastslår hvem som er foreldre til barna, deres gjensidige enighet om å få barn, og ansvaret, økonomisk og ellers, for å oppdra barna.

Gao sier han har satt opp åtte eller ni slike avtaler, men ingen av dem har blitt gjenstand for rettssak ennå, så det er uklart hvordan domstolene ville stilt seg til en slik avtale.

Fire timer

I juli, da Zhang fikk innvilget besøksrett for datteren sin, var det en dempet glede.

– Jeg følte meg veldig rolig de fire timene. Jeg kunne ikke gråte. Jeg hadde ikke engang tid til å bli glad, men jeg var fornøyd med at jeg i det minste var i samme rom som henne disse fire timene, sier Zhang.

Domstolen i Beijing ga Zhang rett til å møte datteren sin i fire timer, en gang i måneden, noe som er vanlig i saker med små barn involvert.

– Krenker privatlivet

Zhang vet ikke når hun får se datteren igjen. Ekskona hennes nekter henne å komme på nye besøk da hun påstår at Zhang har krenket barnas rett til privatliv.

Kvinnens advokat, Yian Yuanyuan, sier at klienten hans ikke vil la seg intervjue da domstolen har bedt begge parter om å avstå fra å snakke med mediene. Han sa også at AP krenket deres privatliv ved å ringe.

– Vi kommer til å fortelle domstolen om dette, sa han.

Vil fortsette kampen

Selv om hun ikke har mange alternativer igjen, sier Zhang at hun vil fortsette å kjempe for retten til å møte barna sine. Hun vil loggføre alt som har skjedd med henne, samtidig som hun sier hun tar de forholdsreglene hun kan, som å ikke oppgi barnas navn og alder.

– Barna har rett til å vite hva som har skjedd. Og derfor vil jeg gjøre alt jeg kan. En dag, kanskje etter at de har fått vite alt, vil de tenke: «Moren vår prøvde virkelig sitt beste og ga alt», sier Zhang.

– Jeg vil ta 99 skritt framover, og når barna ser dette, kan de ta et skritt mot meg.

(©NTB)