– Kirken drivkraft for homohat

LLH inviterte til frokostmøte med tema afrikanske kirker og homoseksualitet. Tilstede for å belyse tema var Judith Kotzé fra Sør-Afrikas Inclusive and Affirming Ministries (IAM).

Situasjonen kan synes fullstendig fastlåst, men i Sør-Afrika har Inclusive and Affirming Ministries (IMA) snart tyve års erfaring med å skape møterom for konstruktiv dialog.

IAM ble opprettet i Cape Town i 1995 og har siden oppstarten fått mye respekt og anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt for sitt arbeide mot diskriminering av lhbt-personer. IAM er den eneste organisasjonen i det sørlige Afrika som setter søkelyset på religiøse ledere og kirker for å skape dialog. Siden starten har IAM klart å sette seksuell orientering på agendaen i kirkesamfunn i en rekke afrikanske land. Geistlige har latt seg påvirke av de personlige historiene til lhbt-personer og på den måten tatt del i et nettverk av inkluderende menigheter og kirker. Det var da Judith Kotzé ble innlemmet i IAM 2001 at organisasjonen tok i bruk dialog som våpen. Debatter om grader av tro ble forkastet, til tross for vissheten om at forandring tar tid i religiøse miljøer. Tyve år senere viser det seg at tålmodigheten har høstet frukter.

Offerbilde

Til tross for fremskritt på hjemmebane sliter afrikanske land og de respektive lhbt-miljøene ennå med et offerbilde. Homomedia verden over skriver ofte om umenneskelige forhold for homoer i land som Uganda og Kenya. Men bildet er mer nyansert. Det kom tydelig frem på frokostmøtet hos LLH denne onsdagsmorgenen. – Oppfattelser av Afrika står i veien for det virkelige Afrika, sier Judith Kotzé til Blikk Nett.– Jeg tror stereotypene er med på å farge hvordan verden og spesielt Vesten ser på oss i Afrika, og er på den måten med på å bygge opp under frustrasjonen vi lever under. Sør-Afrika spiller en viktig rolle internasjonalt for å fremme grunnleggende menneskerettigheter for alle, også homofilie, lesbiske og transpersoner, og Inclusive and Affirming Ministries samarbeider med kirkesamfunn i mange afrikanske land. Kotzé fremhever viktigheten av dialog og inkludering i arbeidet og i dialogen mellom lhbt-miljøet og kirken. Hun savner den samme evnen til dialog når giverland truer med å kutte bistand til land som oppfattes som homofobe, og er sterkt kritisk til å bruke bistand som pressmiddel.– Hva er det som følger med bistanden? spør Kotzé. – Det må være klart fra starten. I seg selv er det ikke et problem at bistanden kommer med visse føringer, men det må være åpent og i overenskomst med mottakerlandet. Bistanden utgjør en stor hjelp, i form av rent vann, mat og utdannelse, for å nevne noe. Men når bistanden som gis er med på å opprettholde det stereotype bildet av Afrika som menneskeundertrykkende og primitivt så betyr det at giverlandene ikke får noe tilbake - og Afrika har mye å gi. Vi er ikke bare mottakere. Vi gir tilbake også. Men vi har mye å gå på før vi kommer dit vi ønsker.

Verden krymper

Det kan se ut til at Judith Kotzé har tålmodigheten til en helgen. Selv føler hun at hun er i startgropen.– Det som gir meg styrken til å fortsette arbeidet er det faktum at verden krymper. Hvis vi sitter på hver vår tue og grunner over våre egne problemer vil vi ikke gå fremover. Nå kan jeg reise til Oslo og utveksle ideer og tanker og være hjemme i Sør-Afrika et par dager senere. Verden har blitt mindre, og det må vi utnytte på beste måte. Amerikanske frikirker og pastorer er et stort hinder som står i veien for dialogen med afrikanske kirker, prester og menigheter.– Fordi de representerer arkaiske og patriarkalske ideer som står uimotsagt, både når det kommer til kjønn og seksualitet. Det er en retorikk som står i veien for inspirasjon og håp ved at de understreker vedtatte sannheter som ikke hører hjemme i virkeligheten. Derfor er de en stor byrde i kampen for lhbt-rettigheter i Afrika. De bruker også bistand og penger som middel for å spre sitt anti-homobudskap. FN og Europarådet har i det siste påpekt at lhbt-rettigheter er det samme som menneskerettigheter. Den linjen følger også IAM.– Det er ikke snakk om særrettigheter for en liten spesiell gruppe. Mennesker må våkne opp og forstå at det er snakk om menneskerettigheter. Vi må gjøre språket mer åpent slik at flere føler seg inkludert og ser sammenhengen, avslutter Kotzé.