– Kirken må rydde opp

Publisert

Kirkeminister Rigmor Aasrud mener det må være opp til hver enkelt prest å reservere seg mot å døpe enkelte barn, men fremhever at ingen barn skal nektes dåp.– Statsråden kunne vært klarere på at en slik praksis er uheldig, sier Håkon Haugli. I sitt svar til stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap) på spørsmålet om prester kan nekte å døpe et barn på bakgrunn av at de ikke liker foreldrenes livsførsel, støtter Aasrud biskop Ingeborg Midttømme i Møre bispedømme og gir uttrykk for at det vil være uheldig for staten å legge føringer på Den norske kirke.– Det er ikke fastsatt særlige regler om enkeltpresters reservasjonsrett i forbindelse med dåp.  Det er også vanskelig – og antakelig også uheldig – om staten skulle regulere hvordan trossamfunn skal håndtere slike spørsmål, skriver Aasrud i sitt svar. Bakgrunnen for spørsmålet er at en prest i Borgund menighet nektet å døpe barnet til et lesbisk par for en drøy måned siden. I svaret sitt understreker kirkeministeren at ingen barn skal nektes dåp.– Den norske kirke forventer at alle barn som hører inn under kirken bringes til dåp. I samsvar med dette fremhever biskopen at ingen barn skal nektes dåp. Kirkens holdning på dette punkt er klar, og det er et syn jeg støtter.Stortingsrepresentant Håkon Haugli har reagert sterkt på denne saken og det var han som stilte det skriftlige spørsmålet til kirkeministeren. Han ønsker ikke å legge så mye vekt på Aaseruds svar.– Det sentrale i denne saken er ikke Aasruds svar. Det sentrale er hva kirken mener om forskjellsbehandling av barn. Jeg er enig med Aasrud i at det vil være uheldig om staten ga kirken instruks. Dette er noe kirken må rydde opp i, sier Haugli som likevel synes svaret fra Aasrud var vel forsiktig.– Personlig har jeg vanskelig for å forstå hvordan man kan ha reservasjoner mot å døpe visse typer barn. Statsråden kunne vært klarere på at en slik praksis er uheldig, sier Haugli. Dårlig håndtering Haugli mener kirken selv må rydde opp og finne ut hvordan de skal håndtere slike spørsmål. – Dersom det skal være slik at prester kan  reservere seg mot å døpe visse typer barn, må man i det minste ha en praksis som sikrer at berørte parter ikke opplever at de blir avvist, sier Haugli.Biskopen selv mener saken er svært godt håndtert og fremhever at barnet ble døpt som planlagt.– At de finner en løsning for å få barnet døpt er bra, men poenget er at foreldrene – og alle andre homofile – sitter igjen med inntrykk av at de og deres barn ikke er velkommen i kirken. At kirken lever med to syn på samliv mellom voksne homofile, er vi kjent med. At den også har to syn på barn av homofile er nytt. Dette inntrykket har biskop Midttømme vært med på å forsterke gjennom å akseptere og forsvare prestens atferd. Det gjorde saken mer alvorlig, poengterer Haugli som mener signalene biskopen sender ut er uheldige.– Biskopen signaliserer at det er greit for prester å reservere seg mot dåp av barn på bakgrunn av foreldrenes identitet eller livsførsel. Den dagen en prest nekter å døpe et barn av foreldre med ulik rase, står Den norske kirke overfor et problem, sier Haugli som etterlyser grenser for hva som skal være tillatt.– Kirken tåler ikke debatt Biskop Ingeborg Midttømme mener svaret fra kirkeministeren viser tydelig at Haugli er i utakt med statsråden.– Ap-representant Håkon Haugli er i utakt med fagstatsråden fra hans eget parti, for hun har sagt at dette er et anliggende for kirken som et trossamfunn og at dette er håndtert på en klok måte. Jeg forholder meg til den redegjørelsen som statsråden har gitt og som er i tråd med det handlingsrommet vi som kirke og jeg som biskop må ha, sier Midttømme til DagenMagazinet.no. Hun beskriver kritikken fra Haugli som intoleranse og sjikane.– Biskopen velger en debattform jeg har vanskelig for å forholde meg til. Verken enkeltpersoner eller institusjoner kan forbeholde seg retten til å krenke og diskriminere uten debatte og uten å få kritikk. Å møte kritikk med  anklager om intoleranse, er et forsøk på å kvele en diskusjon kirken burde ønske velkommen. Både som medlem av Den norske kirke, som politiker og som privatperson har jeg rett å bruke min ytringsfrihet til å si min mening om kirken, sier Haugli til Blikk Nett. At prest Nils Beite har gått ut i media og omtalt denne saken som belastende for han og satt seg selv i en posisjon som offer, er noe som provoserer stortingsrepresentanten enda mer. – Det er ikke kirken som er den krenkede part i denne saken. Kirken må tåle debatt. Vil ikke kirken ha diskusjon om hva som kan gjøres for å skape en åpen og inkluderende kirke som de selv hevder de vil være, spør Haugli.

Powered by Labrador CMS